Trene med skader

Er vi aktive og trener vil vi oppleve skader av forskjellig art. Det fine med kroppen vår er at de fleste skader leger seg selv. At bilen vår må på service tar vi ofte som en selvfølge, og vi vet at dersom vi ikke fyller på olje, så vil motoren ryke. Nå kan jeg svært lite om motorer, og hva som skjuler seg under panseret på en bil. Men jeg har forstått at jeg må pleie den for at den skal være kjørbar lenge. Kroppen vår er akkurat det samme. 

I bevegelse liker jeg å tenke at hoftene er motoren, og pusten er drivstoffet. Det å puste er noe vi tar for gitt, da vi puster uten å tenke noe særlig over det. Men puster vi korrekt? Som barn frem til rundt 10 års alderen puster vi riktig, med magen. Så introduseres vi for stress, vi flytter pusten vår til brystregion, og nakken kryper opp mot ørene. Med det kan vi oppleve stressrelaterte lidelser som muskelsmerter, hodepine med mer. Ved å puste feil vil kroppen vår være mer spent noe som igjen gjør oss mer disponert for skader av ymse art. Ved å bruke litt tid på å bevisstgjøre oss på korrekt pust med mage, vil vi være et godt skritt på vei mot en mer fleksibel og avslappet kropp, som er mer mottagelig for trening og belastning. Ser vi på små barn når de sover, vil vi se at det er magen som utvider seg og trekker seg sammen ved inn og utånding, og ikke brystet som hever seg slik vi voksne ofte puster.

Kamsporttrening er tuftet på mye repetisjon, og da kan vi oppleve slitasje på ledd og muskler. Dette kan føre til betennelser, strekk etc. Kroppen vår er genial og god til å lege seg selv, men da må vi gi den de riktige forutsetninger. Disse forutsetningene er pust, kosthold og søvn/hvile. Trening er nedbrytning av kroppen, og fremgangen kommer av at kroppen reparer seg selv. For å tåle mer belastning senere forbereder den kroppen ved å gjøre den litt sterkere hver gang. Nettopp derfor opplever vi at musklene blir sterkere og større. Ved styrketrening river vi opp muskelfibre, som reparer seg ved å bli tykkere og sterkere. Men skal kroppen klare å reparere og forbedre seg trenger den verktøy/ energi/ drivstoff. Dette verktøyet er hva vi putter i munnen. Kjører vi på med mat uten næring, så har ikke kroppen vår noe å tilføre etter belastning, og da står skader og lidelser i kø. Et sunt, proteinrikt kosthold med mye sundt fett er kroppens verktøykasse.

Mange av oss har trent kampsport en mannsalder og aldringsprosessen tar igjen oss alle. Jeg er overbevist om at man kan drive disse aktivitetene til man er 100 år og mer. Skal vi klare dette så er det klart at vi må tilpasse treningen til vår fysikk. Når vi får ”vondter” så er det kroppens måte å kommunisere med oss. Ved å lære sin kropp å kjenne kan smerte være din indikator og veileder. Er det teknikker som føles vonde, let etter andre måter å gjøre teknikken på. Tilpass stillinger, slag og spark. Vær varsom med fulle leddutslag. Det å sette seg hårete mål, er veldig i vinden, men for en aktivitet vi skal ha med oss hele livet, tror jeg det er viktig å også glede seg over de små målene og små forbedringer. Ofte har jeg opplevd at man setter seg et hårete mål, som innebærer daglig trening som en marinejeger. Hva er det ofte som skjer man blir psyket ut av ambisjonene sine, og holder kun en kort tid. Enten fordi man rett og slett ikke klarer et slikt kjør i hverdagen, eller fordi man blir stoppet av skader. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lagt opp til et slikt løp selv, for bare å skuffe meg selv etter en tid. For meg funker det mye bedre å ha en lavambisjonsmål, da dette er lettere å gjennomføre. Jeg skriver alltid treningsdagbok, når jeg ser tilbake på de gangene jeg virkelig skal ”gunne på”, i forhold til de periodene hvor jeg har en mer lavambisjons tilnærming, så trener jeg faktisk mer og bedre over tid med en lavambisjonstilnærming. Nå snakker jeg selvfølgelig om trening som en livsstil, og ikke dersom man skal være en toppidrettsutøver som skal vinne gull i internasjonale mesterskap.

Kampsport handler om bevegelighet , disponering og koordinasjon av styrke, hurtighet og pust. Derfor bør vi fokusere på bevegelighet, fleksibilitet i vår daglig trening. Med fokus på å styrke core-muskelatur vil holde kroppen mer rustet mot skader og ikke minst vil vår fysikk holde seg ung lenger. ”You are as old as your spine”, jeg liker dette sitatet. Holder vi ryggraden vår fleksibel, holder vi oss unge og mer mottagelig for trening. Hva er det vi ofte kan se på ”gamle” mennesker, jo at ryggraden har stivnet, og da følger ryggplager, hofteproblemer med mer.

Uansett hvor mye vi gjør riktig så vil vi oppleve tider med skader og ”vondter”. Mange leger gir da råd om å holde seg unna fysisk aktivitet. Jeg tror at disse rådene blir gitt litt for ofte, selv om selvfølgelig er det ganger da man skal holde seg helt borte fra trening. Det jeg vil frem til er at har man en skade et sted, så kan man tilrettelegge treningen, og gjøre øvelser som ikke belaster og forverrer lidelsen. Jeg kommer ofte tilbake til Funakoshi, en av Karatens pioneerer, som på sine siste dager opplevde at bena sviktet. Han satt da i rullestol og trente på slag og blokkeringer. Selv hadde jeg en ulykke for en del år siden, som innebar 3 uker med krykker. Jeg var så inspirert av Funakoshi, at jeg underviste og trente med krykker. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig barneoppdragelse. Jeg fortalte min datter om dette, og etter et uhell hvor hun også måtte bruke krykker insisterte hun på å trene med krykker. Det er ikke lett å være datter av en Sangrok-instruktør.

Kroppen og tankene våre påvirker hverandre. Jeg føler trening som den ultimate lykkepille. Det samme gjelder for kosthold, et sunt kosthold holder depresjon og tunge tanker på avstand. Når hverdagen er tung og ting stormer, så kjenner jeg nødvendigheten av fysisk trening gjerne kombinert med meditative pusteøvelser. Det er utrolig hvordan dette klarner hodet, og lar positive tanker få rom.

For å oppsummere. Lytt til kroppen din. Beveg og tren litt hverdag, kroppen vår er ikke designet for å sitte stille. Skadene vi får ved å ikke trene er mye mer alvorlig enn de vi får av å trene. Fyll på med riktig drivstoff i form av fokus på pust og et næringsfult kosthold. Det er så mye å lære i kampkunst at det tar et helt liv og litt til, så vi har ikke tid til å bli sittende stille.

God trening.

2017-05-11T16:47:52+02:00