Hva er Zen? Dette begrepet som omfatter alt, samtidig som det ikke beskriver noe. Zen på japansk, Sun på koreansk, C’han på kinesisk og Thiên på vietnamesisk.
Begrepet brukes på å beskrive en gren innen Mahâyâna av buddhismen. Zen-praksisen vektlegger meditasjon som et verktøy for forståelse og oppvåkning. Zen-praksis har blitt kritisert for å være en egoistisk vei til opplysning, da det mange av øvelsene går ut på å snu fokus innover og først kultivere sitt eget ego. Det blir litt som nødprosedyren ved bruk av surstoffmasken på fly, hvor man får beskjed om å sette den på seg selv først, før man hjelper sidemann.
I vesten har nok zen-begrepet fått en mer mystisk og vagere betydning, samt et begrep brukt uten tanke på dets religiøse opphav. Jeg finner det vanskelig å frigjøre begrepet zen 100% fra buddhismen, men tror enhver uavhengig av religiøs/filosofisk tilnærming kan dra nytte av The Zen Moment, og dette konseptets verktøy. Forhåpentligvis kan man utarbeide sine egen personlige Zen Moment og sine egne verktøy. Med verktøy mener jeg øvelser, tankerekker, bruk av følelser for å mestre og utholde krevende situasjoner. The Zen Moment er tenkt som et verktøy for å lykkes i mentaltrening og fysisk trening og generell maksimalisering av utfordringene du velger å jobbe med.
Pust er en essensiell faktor for å oppnå forståelse av denne tankegangen og det å få nytte av praksisen. Vi kan gå dager uten vann, uker uten mat, men ikke en time uten pust. Hva er det i denne pusten som er så magisk for vår velvære, energi og tanke. Jeg tenker da ikke på den fysiologiske nytten med surstoff til kroppen for å leve. I krisesituasjoner opplever vi en reaksjon på forhøyet adrenalinproduksjon. Denne adrenalinproduksjonen, starter i vår binyremarg som en beskyttelse ved trussel og akutt fare. Ved høy adrenalinproduksjon defineres tilstanden vi kan tre inn i som en av de fire ”f’er”:
Fight, flight, freeze og fold.
Uten å noen gang ha opplevd dette er det tilnærmet umulig å på forhånd vite hvordan man vil reagere. Dette er kroppens beskyttelsessystem som er en arv fra den gang vi levde i huler og gikk i bjørneskinn. Adrenalin kan ved en krise eller trussel være vår beste venn, men også vår verste fiende. Hvem har vel ikke opplevd å bli skremt, for så å kjenne på at man ”fryser”, man klarer ikke å bevege oss. Blir man nok skremt, så opplever man gjerne i ettertid skjelving på hendene og at gråt kan komme uten tilsynelatende grunn. Dette kan litt flåsete bli kalt en adrenalin-hang-over. Når adrenalinproduksjonen setter inn går hørselen ned, man får tunnelsyn, blodet sentreres rundt de indre organene og man kan oppleve at opplevelsen av tid forvrenges. Alle disse reaksjonen er kroppens automatiske beskyttelse mot farer og trussel. Så hvordan kan jeg komme ut av et freeze-stadiet? Har du noen gang sett boksere som slår seg selv i ansiktet rett før kampen. Eller to menn som skal sloss, og står og slår seg på brystet, mens de roper og skriker. Dette er kanskje ubevisste handlinger, men det er automatiserte handlinger som ligger i oss nettopp for å få kontroll på adrenalinets virkning på oss. Når man kjenner at man fryser, kan man aktivisere seg ved nettopp dette, eller klaske seg hardt på låret, bite seg i leppen etc. På den måten vil fortsatt adrenalinet rase rundt i kroppen, men jeg vil oppleve at reaksjonen jobber med meg og ikke imot.
Jeg skal ikke gå for dypt inn på dette temaet, da det kan skrives en egen bok bare om dette. Men en måte å kontrollere tilstanden på er nettopp gjennom fokus på pust og pusteteknikk. Ved rett pusteteknikk kan man redusere sin smertefølelse, øke mental fokus og forbedre fysiologiske tilstand gjennom økt konsentrasjon og muskelarbeid.
Zen-praksis skjer mye gjennom spørsmål man stiller til seg selv, hvor svaret er i og for seg uvesentlig. Dette da prosessen man igangsetter ved disse spørsmålene automatisk justerer våre tanker og handlinger. Disse spørsmålene til oss selv kan fungere som våre veiskilt. Det ”verste” man kan oppnår er mer selvinnsikt, noe som i seg selv kan være ubehagelig.
Hvor finner jeg mitt Zen Moment? I golfsvingen, malerstrøket, den ultimate utførsel, den gastronomiske opplevelsen. Ja, det som krever min fulle og hele oppmerksomhet, hvor sansene tar over for tanken. La oss kalle tilstanden for The Zen-Mind, som er ammunisjonen du putter i børsa for å være best mulig skikket for din mentaltrening. Mange livstils-coacher og mentaltrenere snakker om å ”Gunne” på? ”Hvilken som helst utfordring du har foran deg, så er det bare å gunne på.” Hvordan er ammunisjonen du har tenkt til å benytte for å ”gunne” på?
De fleste religioner og filosofier har samme konklusjon. Det ligger i deg! I bibelen er det beskrevet at Jesus sier:
The kingdom lies within you.
Tanken i TZM er full tilstedeværelse, som Ibsen skriver i stykket Brann; ”Gjør det fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.
Mange av oss kjører bil fra a til b daglig. Jeg tror de fleste kan gjenkjenne seg i at man ankommer destinasjonen uten å helt ha fått med seg turen. For hva er det ofte som skjer i det vi vrir om tenningen og kjører? Jo, tankene flyr, vi planlegger hva vi skal gjøre når vi kommer frem, morgen dagen etc. Se for deg at du sitter nettopp i disse tanken. Heldigvis er ubevisstheten vår ofte mer tilstede enn vi aner. Foran deg kommer det noen fartsdumper, og du vil jo nødig ødelegge understellet på bilen du kjører. Akkurat i det du kjører over fartsdumpen så er du og bilen i ett. Du er bevisst på når forhjulene kjører over, vet nøyaktig når dumpene er under bilen, og kjenner at bakhjulene også kjører over dumpene. Akkurat i denne prosessen er du 100% tilstede i øyeblikket, og jeg liker å bruke denne historien for å beskrive hva jeg mener med et Zen Moment. I det vi har kjørt over dumpene, så begynner igjen tankene våre og vandre og vi lever igjen i fortid, minner, ja alt annet enn i øyeblikket.
Hvor kommer dette behovet for en alternativ tankegang som kan gi oss roen og dekke behovet for følelsen av tilstedeværelse vi leter etter?
Med den industrielle revolusjon(slutten av 1700-tallet) kom vi på kant med våre biologiske klokker. I et samfunn basert på naturalhusholdning levde vi i takt med naturens sykluser. For å få synergi i et samfunn blir en lik oppfattelse av tid, og arbeidstid nødvendig. Måling av tid er menneskebestemt. Ikke bare lever vi i en evig tidsklemme, men vi har også fjernet oss fra et liv i pakt med naturen. Det å bruke begrepet alternativ, har blitt vanlig på alle tanker og interesser som ikke faller naturlig inn i det allment aksepterte samfunnet. Dette jaget etter tiden stopper oss fra å kjenne på og være i nuet. En mental tilstedeværelse dreier seg om å ta kontrollen over tankene, så ikke tankene kontrollerer deg. Observer tanken, aksepter den for det den er, slipp den eller la den seile av sted som en sky på himmelen.
Med et industrialisert samfunn kommer nødvendighet av å sette mål for bedrift, ansatt og ledere. Konkurranse mellom bedrifter gjør det nødvendig å hele tiden tøye strikken. Dette racet etter mål lider vårt samfunn under i dag også. Vi tar det gjerne med oss i det private, og definerer treningsmål, nye grensesprengende prosjekter med mer. Det er klart at å sette seg mål er positivt, spørsmålet er: Hvor setter du målet, hvor setter du listen, hva skal jeg prestere. Setter vi dette selv?
Er det stagnasjon å være i det jeg liker? Selv føler jeg at det har blitt en allmenn norm og hele tiden sette seg nye mål og fare videre. Hva om jeg er tilfreds i mitt liv? Når skal jaget slutte? Må jeg jage gulroten? Den forventede progresjon fra vugge til grav, gjør det vanskelig å være i nuet. Samt kan det gjøre det vanskelig å nyte en hverdag som kanskje er tilfredsstillende.
Hva slags mål er det vi setter oss? De enkle og målbare målene går gjerne på økonomi, resultat og progresjon i fysisk utfoldelse. En venn av meg introduserte begrepet den private økologi. Med dette menes verdien jeg skaper i forhold til familie og venner. Jeg har lest mange bøker om coaching og mental trening. Jeg savner fokus på tilstedeværelse og mål om å være nærere sine barn, tilbringe mer tid med venner etc. Fronter man slike mål blir man gjerne sett på som alternativ og kanskje også lat, da det ikke kan leses på likningen eller resultatlisten for Birken.
Dersom man leser intervju med de som ligger på dødsleie er det de angrer på mangel på tid brukt på de nærmeste. Det er så godt som ingen som nevner at de ville brukt mer tid på karrierer.
Nå trenger ikke det ene og utelukke det andre. Det er ingen regel som sier at man ikke kan lykkes både i karriere og i det familiære, men det krever en fokus på de mange valg og ikke minst bevissthet rundt prioritering. Hver dag tar vi tusenvis av valg. Det begynner når klokken ringer. Skal jeg sove fem minutter til? Om jeg prioriterer å sove, må jeg kanskje droppe frokost. Frokost eller søvn? Dusje eller kattevask? De blå eller de sorte buksene. Hvilken vei velger jeg å kjøre til jobb? Osv osv. Valgene kan virke ubetydelige, men summen av de utgjør en forskjell. Gjør de små valgene som er rett for deg.