[fusion_builder_container hundred_percent=”no” equal_height_columns=”no” hide_on_mobile=”small-visibility,medium-visibility,large-visibility” background_position=”center center” background_repeat=”no-repeat” fade=”no” background_parallax=”none” parallax_speed=”0.3″ video_aspect_ratio=”16:9″ video_loop=”yes” video_mute=”yes” overlay_opacity=”0.5″ border_style=”solid”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ layout=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” border_position=”all” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”small-visibility,medium-visibility,large-visibility” center_content=”no” last=”no” min_height=”” hover_type=”none” link=””][fusion_text]
”En pillar er et samlebegrep for bærende og støttende bygningsledd.”
Jeg har alltid likt å grave i historie og bakgrunn i alt jeg blir interessert i.Dette gjelder oss min lidenskap kampsport, og med det min stilart, Taekwondo. Det hele begynte med at jeg ikke kunne aksepter og tro på en del av historiene jeg leste i bøker om Taekwondo sin historie. Historiene var nasjonalistiske fortellinger med tusenvis av års linage. Enhver påvirkning fra andre land og kulturer var enten benektet eller unnlat å nevne. Dette var i og for seg ikke unikt for Taekwondo. Mange av historiene jeg leste om andre stilarter var svært like, det var nesten bare byttet ut land og navn.
Historie er som minnet vårt, svikfullt, og når vesentlig deler av den er muntlig gjenfortalt over generasjoner får vi hviskelekens effekt. I tillegg har Korea vært offer for 50 års okkupering av Japan i nyere tid, og flere angrep i eldre tid. Dette gjør noe med den nasjonalistiske følelsen, og da er det lite ønskelig å fortelle at nasjonalaktiviteten har røtter i en kultur som har vært okkupasjonsmakt i så mange år. Se hva 5 år med okkupasjon av Norge under andre verdenskrig gjorde med den norske nasjonalfølelsen, tenk hva 50 år gjør da.
At Taekwondo stammer fra Karate, bør det være liten eller ingen tvil om, like lite som at Karate stammer fra Kungfu. Karate kommer fra øyen Okinawa som ble offer for Japans imperialisme, og som etter å ha vært er eget kongedømme ble okkupert av Japan, og er i dag en del av Japan. Okinawa er selve fødestedet til Karate, men Okinawa var sterkt påvirket av Kinesisk kultur og opprinnelsen til Karate er uten tvil fra kinesiske kampkunster, Kungfu/Wushu. Så ser vi videre at det har vært utveksling av kunst og kultur gjennom krig og handel mellom alle disse landene. Så at det har vært påvirkninger fra alle kanter bør det herske liten tvil om. Uten at dette skal bli en lang historieleksjon, så har Buddhismens spredning i Asia vært en viktig faktor for påvirkning av de respektive lands kampkunster. Jeg prøver å si litt om dette i denne youtube-filmen under artikkelen
Tar vi for oss de kinesiske, koreanske og japanske kampkunstene så har de majoriteten av stilene det felles at de har bevart teknikkene sine gjennom å lage mønster (Kata/Taulo/Poomsae/Thul/hyong etc). Disse mønstrene øker i vanskelighetsgrad og uttrykk etter hvert som man trener og mestrer systemene. Vi har vel alle noen bøker om vår stilart, og i disse bøkene har hver teknikk fått beskrivende navn og forklaring. Problemet er at mange av disse forklaringen ikke henger på greip. Vi liker å kalle våre kampkunster for selvforsvar, men etter 10 år som dørvakt i Oslo har jeg til gode å se eller kunne benytte meg av en eneste tradisjonell/klassisk kampkunstbevegelse bli utført eller ha noen verdi i et godt gammeldags slagsmål.
Etter å ha undervist i nærkamp i forsvaret og reist rundt på en rekke seminarer opplevde jeg en stor grøft mellom taktisk selvforsvar og tradisjonelle kampkunster. Var de tradisjonelle kampkunstene kun en kulturell overlevering av gamle tradisjoner og nasjonalistiske eventyr? Slik kunne det vel ikke være, det ville jo strengt tatt vært en stor løgn, som kun fortsatte å få flere tilhengere. Jeg var ikke og er ikke alene i å tenke slik, så jeg begynte å se hva som lå i mønstrene. Jeg prøvde å se om det faktisk var taktiske forsvar og angrepsteknikker satt sammen og at den forklaringen vi hadde blitt servert var en forenklet forklaring som passet best for barn i skolealder. Flere kampkunst-nerder som meg tenkte likt, og ved å se på egne teknikker og erfaring sammen med å undersøke hva mine nerde-brødre og søstre hadde avdekket, innså jeg at dette var riktig vei og ikke minst et lag i mønstrene som er viktig for å forstå hva som ligger bak hver teknikk. For meg ble dette en nødvendig bro mellom de tradisjonelle teknikkene og de taktiske. Jeg er nå helt overbevisst om at dette er en viktig forståelse å oppnå for å se helheten i kampkunstene. Uten denne forståelsene er teknikkene flotte aerobe bevegelser, men uten selvforsvarsnytte og man ser ikke det hele og fulle bildet.
Ideen til Taekwondo Pillars var selve studiet i å dypdykke i mønstrene og på den måten finne lag på lag med informasjon. Men det å utføre korrekte stillinger og teknikker krever også en fysisk forståelse, da enhver bevegelse skal i hovedsak aktivere hele kroppen, og pust, bevegelse, kollaps og eksplosjon må koordineres for å oppnå best mulig resultat.
Treningstrender endrer seg, og i den senere tid har det blitt et fokus på trening gjennom egen kroppstyngde og bevegelse. Det dukker opp Tufte-parker, som blir stadig flere. Her kan man trene hele kroppen ved å benytte på tradisjonelle turnapparater. Kjente fightere som bla Conor Mc Gregor tok i bruk treningsformer hvor man skal bevege seg slik man gjorde som barn, slå hjul, krappe som en edderkopp, rulle rundt, mestre håndstående etc. Dette er en dynamisk treningsform gjennom bevegelse. Mc Gregor har leid inn Ido Portal som personlig trener, Portal er en av de mest kjente foregangspersoner på nettopp denne type trening. Dette er ikke en ny treningsform, heller en dynamisk måte å bevege og leke på, som har blitt glemt i vårt mer bekvemmelige samfunn. Ser vi på bla på yoga så er det nettopp denne tanken om kontroll av bevegelse og pust, og med det kontroll av eget legeme som er et mål.
Denne type trening er som hånd i hanske for å forstå og mestre de klassiske kampkunstene. Dette da det å trene gjennom bevegelse hvor vi bruker egen kroppsvekt og utfordrer vårt bevegelsesrepertoar gjør at kroppens styrke og fleksibilitet er i harmoni. Vi har alle hørt og lest om core-trening. Med core tenker vi på støtte og kjernemuskulatur. Nettopp en muskulatur som er fleksibel, og en muskulatur som jobber i harmoni er viktig for båre å kunne utføre kampkunstteknikker riktig, og viktig for å kunne utføre våre aktiviteter til vi blir 100 år.
Jeg har innsett at for å undervise grunnteknikker må man også ha med dynamisk trening og aktivisere hele kroppen i enhver bevegelse. Dette har derfor blitt en viktig del av konseptet Taekwondo Pillars. Taekwondo Pillars er kun et navn jeg har satt på noe av resultatene av min nerding, og vil nok endre seg over tid jo mer jeg nerder, forsker og lærer.
For meg er Pillars-konseptet min kjærlighet til ”tradisjonell” kampkunst. Ordet tradisjonell misforståes ofte, og blir forvekslet med det å kun holde på noe fordi det er gammelt. Tradisjon er ikke å sitte fast i fortiden, men å holde på noen grunnverdier og respekt for de som kom før oss og banet vei. På samme måte som at noe ikke trenger å være en sannhet fordi det er gammelt, trenger heller ikke noe å være utdatert kun fordi det er gammelt. Det å bevare det tradisjonelle dreier seg ikke om å bevare gammel aske, men å holde flammen brennende.
[/fusion_text][fusion_youtube id=”https://www.youtube.com/watch?v=xScMHQEnlZM&t=51s” autoplay=”false” hide_on_mobile=”small-visibility,medium-visibility,large-visibility” /][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]