De fleste kampsporter reklamerer med å være en aktivitet med filosofisk basis, som gjør utøveren sunn i både sjel og kropp. Ofte så reflekterer man over dettei variert grad for så å akseptere dette som en konstant sannhet i videre aktivitet. Man lærer om energi i som blir kalt ki, og skal også kunne utvikle sin ki, som videre skal føre til økt velvære og ikke minst uante krefter.

Når man begynner å trene Taekwondo blir vi gjerne fortalt om alle de helsemessige fordelene ved taekwondotrening og ikke minst ved praktisering av poomse. Det er ikke uvanlig å akseptere dette som en sannhet, og man trener og trener for å kjenne denne totale følelsen av velvære, energi og harmoni. Videre har man jo blitt fortalt at tålmodighet er en dyd, så man overser verking i ledd, ryggen som klager, betennelser med mer, for kun å vente på den endelige oppvåkningen……som kanskje aldri kommer….

Dette begynner å høres ut som en advarsel mot taekwondo, ikke ulik den man ser bak på sigarettpakker. ”Bruk av dette produktet fører til kreft” osv. Jeg håper med denne innledningen at jeg har vekket din interesse, og at du allerede har stilt deg spørsmålet om det hele bare er lureri.

Neida, den filosofiske basen som etikken og grunnverdiene til taekwondo spirer utifra er suveren. Ja, man kan oppnå harmoni, velvære og kjenne på sin ki-kraft. Men som alt annet, som skal innlæres, så må man ha rett tanke og bevissthet på aktiviteten man utfører. Det er direkte usunt å jogge, dersom man ikke har rette sko og fokus på korrekt løpestil. Det er farlig å være på dypt vann uten å ha lært å svømme. Like fullt kan det være usunt å trene kampsport uten å forstå basisen.
I østlig medisin og filosofi er ki en kjent og fullt ut akseptert energi som gjennomsyrer alt levende. Mengden og kontroll av bruken kommer gjennom trening, både fysisk og psykisk. Og ja, taekwondo er en suveren aktivitet for nettopp denne ervervelsen.

Vårt ki-senter ligger rett under navlen og litt inn i buken, dette blir ofte referert til som danjeun på koreansk, tantien på kinesisk. Det er faktisk rett utenfor dette punktet at man skal ha belteknuten, som en bevisstgjøring og en slags aktivator. Hver gang vi innånder så skal vi ha fokus på å puste med danjeun. Det kan være en hjelp å visualisere danjeun som et område i kontant bevegelse, gjerne et tredimensjonalt åttetall. Utifra denne kontante bevegelsen, skaper vi fysisk bevegelse som kan kanaliseres gjennom vår torso og ut i lemmer.

Enhver bevegelse med armene, blokker eller slag, skal være en konsekvens av kroppens bevegelse og ikke en isolert bevegelse kun utført via armens biceps og triceps. Selvfølgelig må man bevege armene, men det er viktig å visualisere og bruke kroppen som bevegelsens utgangspunkt. Dersom jeg skal blokkere en lav blokk mot venstre (area makgi), må jeg synke/kollapse i hofteleddsbøyeren med et noe større kollaps i venstre hofte. Dette fører til at kroppen vrir seg mot venstre. Dersom mine armer er avslappet vil denne bevegelsen føre venstre hånd opp, slik at jeg, ved å bevege kroppen fremover, kan jeg slippe armen ned i en lav blokk. På den måten har jeg skapt en mye større kraft i utgangsfeltet/målet, enn mulig ved rå muskelkraft. Ved å være avslappet i pusten har jeg videre aktivisert danjeun og gitt energistrømningene i kroppen frie baner. En slik utførelse av teknikk er gunstig for meg på flere måter. Jeg har oppnådd rett pust, skapt en sunn bevegelse i leddene og beveget kroppen etter kroppens bevegelsespremisser. Hadde jeg derimot utført samme basisbevegelse ved kun muskelbruk, og kastet kroppen inn i blokkering, for så å la leddenes begrensning stoppe bevegelsen, så sier det seg selv at dette vil i lengden påføre oss slitasje skader.

Hva er så mitt budskap med dette? Jo, enhver bevegelse må utføres dynamisk, som en bevegelsesrekke som starter i danjeun og hvor pusten er drivstoffet. For å skru på lyset, så må nødvendigvis lyset være av, akkurat som vi må gå fra kollaps til oppvåkning i enhver teknikk. Ved denne måten å bevisstgjøre vår bevegelse, så vil man merke at rett bevegelse er mer eller mindre sirkulær, og man utfører teknikk etter kroppens og pustens naturlige bevegelsesmønster. Alt i livet er sykluser, og det må også bevegelser være.

Hvor kommer filosofien bak taekwondo inn trening av poomse? Taekwondos filosofi bygger på Zen-Buddisme. En nøkkel her er og være fult og helt til stede her og nå.

Ved å være bevisst kun på dette øyeblikk og denne bevegelse, så vil jeg for hver trening nærme meg den perfekte bevegelse for meg og min kropp. Det er på denne måten jeg trener min konsentrasjon, klargjør sinnet, og ikke minst yter 100% der og da. Først da kan vi begynne å snakke om stressmestring.

Noen tenker at dette blir for mye å forstå og tenke på, så nå tør jeg hvertfall ikke å trene kampsport. Neida, dette trenger ikke å være vanskelig. Men første skritt i rett vei er å være bevist på å slappe av i bevegelsene, være til stede i en bevegelse av gangen, la kroppens bevegelse være den som bringer kraft og i basere seg på muskelkraft alene. Etter hvert da så vil de videre momentene falle på plass både i forståelse og i bevegelsen.

Husk at man er aldri bedre eller dårligere, enn akkurat nå. Minner om tidligere triumfer og nederlag er kun forklaring på hvor man befinner seg i øyeblikket.

Lykke til med videre trening!