A student said to his master: “You teach me fighting, but you talk about peace. How do you reconcile the two?” The master replies: “It is better to be a warrior in a garden than to be a gardener in a war.”
Vi finner mange slike ordtak på nettet. Noen er flotte, men glemt i det du sjekker ut en ny side, andre blir sittende fast. Dette ordtaket her er av den siste kategorien for meg. For meg så sier dette så mye mer enn bare det å være en fredselskende kriger. For hva betyr det å være denne krigeren? I strid må man være våken, man må være på, ha fokus, og ut av situasjonen kunne lese mulig scenario. Jeg husker da jeg skulle lære å kjøre bil. Sjåførlæreren min fokuserte på å kunne lese trafikkbildet, og se eventuelle kommende farer, slik at jeg på forhånd kunne anpasse fart, velge andre ruter eller kanskje til og med trykke gasspedalen i bånn. På engelsk har de et godt uttrykk som heter Mental Readiness. Jeg føler dette sier alt – tilstedeværelse.
Å ha Mental Readiness er for de fleste selvfølgelig at er en viktig faktor i en krisesituasjon, da det kan utgjøre forskjell mellom liv og død. Det man kanskje tenker mindre på er å inneha en Mental Readiness i kontakt med andre medmennesker, og ikke minst de vi har kjær. Jeg er helt en forferdelig lytter når noen snakker om ting som er utenfor mitt interessefelt, da flyter tankene ut og jeg er ikke tilstede, ikke spesielt høflig ovenfor den andre part. Vi som har barn kjenner til følelsen når barna våre skal fortelle noe, eller vil at vi skal leke med dem. Er de ikke flinke til å komme med dette når vi er mest opptatt av andre ting. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt meg i å lytte halvhjertet eller bare være fysisk deltagende i leken. Er det noen som værer at du mentalt borte, så er det barn. Vi er vel alle enige om viktigheten av å være tilstede for våre barn, la de føle seg viktige og bli lyttet til.
Igitur qui desiderat pacem, praeparet bellum skrev den romerske militær eksperten Publius Flavius Vegetius Renatus, dette betyr noe slikt som: Ønsker du fred, forbered deg på krig. Kanskje en mindre aggressiv tilnærming til dette utsagnet burde vært: Ønsker du fred, forbered deg på det uventede. Dette er også helt i takt med filosofen Hume som litt forenklet sa: Vi kan ikke regne med noe, da vi ikke vet eller har noen garanti for fremtiden.
Den gode nyheten er at Mental Readiness kan trenes opp. Mental Readiness betyr for meg å være tilstede i nuet, med det forvente det uventede. For dersom jeg forventer det uventede, så er fokuset på plass. Så ved å være krigeren i hagen er jeg ikke bare mer klar ved en krisesituasjon, men også mental tilstede i omgang med andre. Med det kan jeg være en bedre far, venn og lytter. Jeg tror til og med at jeg kan lære mer av mine omgivelser.
Så hvordan trener vi opp Mental Readiness? Som Kampkunstinstruktør er det nærliggende for meg å tenke trening. I skrivende stund har jeg akkurat kommet ut fra dusjen etter dagens treningsøkt. Jeg merker at sansende er skjerpet, tankene klarere etter å ha brukt kroppen. Det skjer noe med kjemien i kroppen, en velvære og et økt fokus. Dette er Mental Readiness. Der fant jeg enda en grunn for å trene, og dessverre ikke en for å slippe unna. Jeg anser meditasjon som trening, riktig nok en trening som går ut på å balansere mine energier. Se for deg sinnet som et glass med sjokolademelk, når jeg sitter ned og konsentrerer på pusten synker sjokoladen til bunn i glasset, og melken fremstår igjen hvit. Med dette bildet er det jeg sitter ned og rydder opp i grumset i tankene. Mystifiserer man denne praksisen, så synker aldri sjokoladen aldri til bunnen.
Så om vi enes om at fysisk trening øker Mental Readiness og at meditasjon gjør det samme, så ser vi forbindelse mellom kropp og sinn, og ikke minst viktigheten av en sunn balanse de i mellom.
Stay focused! God trening!