I vår hverdag gjør vi mange handlinger vi ikke tenker spesielt over form, teknikk og handling. Dette da det er uvesentlig, da det kun er resultatet som er viktig.
Enkle ting som å plukke opp noe fra gulvet, ta ut noe fra kjøleskapet osv. Min fokus når jeg skal ta ut melken av kjøleskapet er ikke på veien til melken, men på melken som et mål. Ubevist gjør vi en rekke handlingsrekker/mønstre for å oppnå et resultat, hvor all bevegelse bak resultatet er både uvesentlig og uten bevist innlæring.
I kampsport har man ofte en overdreven bevissthet på bevegelsen før oppnådd resultat. Noen ganger i så stor grad at vi mister kvalitet på resultatet. Eksempel er at vi skal utføre en blokkering, eller slag, henting, grader på albu, blikk osv, er det som opptar oss mest og ikke selve misjonen bak teknikken, nemlig det å avverge et angrep, med mest mulig effektivitet og styrke.
Det er klart at det er viktig å kjenne til kroppens bevegelsesmønster, og ikke minst metoder for å øke effekten av teknikker. Problemet er når dette overskygger den faktiske handlingens mål. I såkalt tradisjonelle kampsporter, så bruker man mye tid på å slå i luften. En del får en overraskelse når de for første gang skal slå på noe eks. boksesekk, slagputer og ikke minst motstander.
Grab the tie!
En Taiji-mester jeg har hatt gleden av å bli undervist av, brukte begrepet: ”grab the tie”, i stedet for å slå. Effekten av denne fokus er at man faktisk oppnår ”impact” på rett sted, noen centimeter gjennom målet, og ikke en rett foran eller for langt bak. Derav også overskriften: ”Just be there”. Ved blokkeringer, slag, spark og lignende, tenk tanken og være i mål, og med det utføre teknikkene med det bakenforliggende bevegelsesmønsteret 100% naturlig. Ikke bare vil man bevege seg mest mulig rasjonelt og naturlig, men man kobler ut en forsinkelses faktor til, nemlig tanken.
Nå er ikke min intensjon at man ikke trenger trening og instruksjon på korrekt bevegelse, men at man etter et visst nivå, bør også trene med ”just be there”-følelsen mer. På den måten vil man automatisk bruke kroppens naturlige bevegelse og fysiologi som et ubevist verktøy for opparbeidelse av maksimal styrke og hurtighet.
Videre vil man få naturlige ”kollapser” / avslapning i bevegelsen, og unngå at muskelspenninger er med på å sinke teknikkens hurtighet. Ser man til en fighter som Mohammed Ali, så er det nettopp slik han utførte sine bevegelser, med en naturlighet og tilsynelatende avslapning som igjen førte til eksplosjon ved ”impact”.
Dette vil videre føre til en puls i bevegelsen, fra søvn til oppvåkning, fra stillstand til eksplosjon. Dette igjen vil gjøre at vi kan benytte pust både mer gunstig og helsemessig, og først da vil kihapp/ kiaii faktisk gi utbytte.
Just be there!