Blokkering på japansk kan oversettes med uke. Ser vi på den virkelige betydningen av dette ordet så betyr det faktisk å motta. På koreansk kaller vi en blokkering for makgi, og dessverre har ikke ordet makgi samme betydning, da det faktisk betyr å stoppe/blokkere noe. De fleste av taekwondo sine teknikker er tatt fra / nedarvet fra Karate, og derfor har jeg valgt å se på den japanske betydningen av dette ordet.
Om vi skal stoppe noe ved å blokkere, så ligger det i dette et spørsmål om styrke. Det er ren fysikk, den sterkeste vi vinne duellen. Ser vi på det jeg mener er den riktige oppfattelse av blokkeringene vi finner i de tradisjonelle teknikkene, så tror jeg det er ment som bevegelser hvor man “kobler” seg på angrepet, mottar dette og lar min absorbsjon av angrepet bestemme motangrepet. I alle håndteknikker så “ruller” vi for å oppnå mer styrke, kunne stoppe presist men det aller viktigste er at vi ved korrekt utførelse “tar i mot” angrepet uten å oppnå hardt mot hardt. Dersom vår kontring koordineres med angrepet vil motstanders arm eller ben, rulle over vår arm for å skifte retning og dirigeres ut av angrepssonen. Ved å se “blokkeringer” i et slikt slys, så vil motangrepet åpenbare seg selv, samt så vil vi oppleve at en rekke teknikker hvor vi trodde at endepunktet var selve forsvaret, så vil man se at “hentingen” av teknikken var forsvaret og enden på teknikken er motangrepet. Det er her vi kan se de klassiske teknikker møte de taktiske, og man bevisstgjør seg broen mellom fra klassisk kampkunst til taktisk forsvar, bygget på fysiologiske reaksjoner ved stressopplevelser.
Kampkunstene deles populært i harde og myke stiler. Dette er en deling jeg mener erFEIL
og kun bygget på en grunn viten om teknikker, bruksområder og fysiologiske reaksjoner. Kall det gjerne tabloidversjonen. Jeg mener en hver stil skal være en harmoni hvor man i som alt annet opplever en puls, en bølge som går i sirkel fra kollaps til eksplosjon. Denne pulsen og overgangen fra kollaps til eksplosjon mener jeg er grunnleggende forståelse for bevegelse og kroppens reaksjon.
Går vi tilbake til tanken om at vi ikke møter hardt med hardt. Mottar angrepet og går i synergi med motstanders bevegelse for så å benytte dette til mitt forsvar, så kjenner vi igjen dette i forklaring på hapkido’s og aikido’s tanke og teori. Vi kan også gjenkjenne dette i Taiji sin forklaring av applikasjoner, teori og praksis bak treningsformen “push hands”. Disse stilartene blir gjerne rett eller galt tillagt mye energiarbeid og mer mystisk bruk av den såkalte Ki/Chi. Ser vi på tanken om å koble seg på motstander med et taktisk øye, så stemmer dette overens med SPEAR-systemet, hvor man lærer at det er motstander som styrer kampen. For mange klinger dette dårlig, men det å styre kampen betyr ikke at jeg er underlegen. Snarer tvert i mot, jeg instinktivt eller ei velger forsvaret mitt i henhold til angrepet, og det gjør meg faktisk mer effektiv og suveren.
Så start å ta i mot.