Stadig reklamerer vi med kampsporttilbud for yngre og yngre barn. Det loves bedre selvtillit, mestringsfølelse, disiplin og trygge barn. Er dette ønsketenking eller fakta?
Selvtillit kan være flere ting. På den negative skalaen er det nok av mennesker som går rundt med en falsk selvtillit som en konsekvens av manglende selvinnsikt og erfaring. Dette kan gi en uheldig ”wake up call” dersom når man møter på realiteter.
Hvor mange av oss er det vel ikke som geni-erklærer våre små prinser og prinsesser? Jeg sier ikke at vi skal slutte å rose, med ubetinget ros uten realitetsgrunnlag og kritisk sans kan være det samme som å sy mentale puter under armene på våre håpefulle. Selvtillit bygget på erfaringer og mestring er derimot noe annet. Barn som gjennom repetisjon og øving erfarer å mestre, gir bevissthet og stolthet av egne erfaringer.
Dette gir videre en læring om hvordan tilegne seg ny egenskap og styrke til å ta fatt på utfordringer. Nettopp her er kampsporttrening en utmerket aktivitet. Det første møtet med kampsport er enkle øvelser som øker i vanskelighetsgrad i takt med utøvers forståelse. Beltesystemet i de tradisjonelle stilartene fungerer som utmerkede gulrøtter og symbol på oppnådd mestring. Disse små delmålene gjør at hovedmål ikke virker for vanskelig og uoppnåelig. Man oppnår en fysisk og psykisk modning i takt med at oppgavene blir mer omfattende.
Disiplin er ikke nødvendigvis et utelukkende positivt begrep. Hvem vil vel at barnet sitt skal være del av en aktivitet hvor disiplinen er en faktor kun for å praktisere kadaverdisiplin. Disiplin utøvd for å lage klare rammer og regler derimot er med på å fremme mestring og vil oppleves som trygghet. Ordet disiplin kommer av det latinske disciplina som bla betyr oppdragelse. Dersom en aktivitet skal ha en positiv erfaring så må disiplinen bygges på respekt og relevante regler for best mulig læringsmiljø.
Nettopp disiplin bygget på respekt, som strengt tatt er den gyldne regel: Gjør mot andre, som du vil at andre skal gjøre mot deg, er utviklende og med på at hvert enkelt individ kan få rom til læring og utvikling. Derfor praktiseres det faste ”hilse-rutiner” og adferdsregler i enhver kampsportklasse.
Hva skaper så trygge barn? Det starter selvfølgelig i hjemmet. Alle mennesker har et iboende behov for å bli sett, en selvrealisering, og selvrealisering kan skje gjennom mestring. Det som kampsportsenteret kan bidra med er vissheten om at reglene alltid er de samme, slik at man har mulighet til å utvikle seg utifra egne forutsetninger, og på den måten oppnå en positiv selvrealisering. Hos oss sitter ingen på benken! All psykologi viser til at faste rammer føles trygt. I en hverdag hvor mange har mer en ett hjem og man er delaktig i flere miljøer, så kan nettopp kampsportsalen være et fristed hvor man vet nøyaktig hva man har å forholde seg til. Visshet om mestring av fysisk konfrontasjon skaper selvfølgelig en trygghetsfølelse. Faren med dette er at man skaper en illusjon om at man er rustet til å møte enhver angriper med suksess.
Gjennom flere av de ovenstående faktorene så vil man oppleve en økt selvtillit, og mennesker med selvtillit utstråler gjerne ”noe” som gjør at man får gå i fred. Så er det viktig at instruktøren er sitt ansvar bevisst og har et gjennomtenkt produkt de lærer ut. For eksempel å lære barn å rope: ”dette er ikke mamma’n/pappa’n min” dersom noen prøver å gripe de, vil gi oppmerksomhet fra en tredje part og kan redde liv.