Grunnteknikker i Tae Kwon Do – kanskje den beste slagtreningen

av Heidi Lyshol

I mars 2018 våknet jeg av intens smerte i bakhodet. Det er jeg glad for, ettersom alternativet hadde vært at jeg ikkevåknet. Det som vekket meg var et hjerneslag* – en 5 ml blødning i hjernestammen. Jeg merket også at jeg var ganske nummen i kroppens høyre side, men ikke verre enn at jeg kunne vekke mannen min og fortelle ham at jeg hadde hatt et slag og at han måtte ringe 113. Ti minutter senere var ambulansepersonalet hjemme hos oss.

Hjernestammen er den bakerste delen av hjernen, der den går over i ryggmargen. Den er ganske liten, du ville kunne gjemme den i en halvlukket knyttneve. De fleste av hjernenervene går gjennom hjernestammen, for eksempel nervene som har å gjøre med øyebevegelser, ansiktsuttrykk, hørsel, balanse, trykk og berøringssans, samt nervene som går til ansikt, skulder og hals. Hjernestammen er stedet der all overføring av informasjon mellom kroppen og hjernen finner sted, og den har også egne funksjoner når det gjelder åndedrett, smerteregulering, temperaturregulering og bevissthet – ganske viktige saker, altså.

Da jeg kom inn på Ullevål sykehus, hadde blødningen stoppet, og legene kom til at det tryggeste ville være å holde øye med meg framover og satse på opptrening, i stedet for å ta sjansen på å operere.

Jeg lå fem dager på Ullevål sykehus, mens jeg gradvis fikk mer og mer følelse i høyresiden av kroppen og klarte å bevege meg bedre, men jeg så fortsatt dobbelt og hadde så dårlig balanse at jeg måtte holde meg fast i veggene da jeg skulle flytte til opptreningsposten på Aker sykehus. Ullevål var mest interessert i testing, men på Aker dukket det opp en veldig energisk og nysgjerrig fysioterapeut som også ville hjelpe meg med øvelser og trening.

Etter at jeg hadde scoret topp på alle testene hun kunne gi meg (det var veldig tydelig at disse testene var laget for eldre, sykere og svakere folk enn meg som har trent på Sangrok siden 2001), spurte jeg om jeg kunne få vise henne det Tae Kwon Do-baserte treningsprogrammet jeg har pleid å bruke når jeg er ute og reiser i jobbsammenheng – et program på 15-20 minutter som inneholder knebøyninger, forsiktige pushups mot en sengekant eller vegg, hofteløft og situps – og så mange poomser jeg rekker, etterfulgt av massevis av grunnspark, inkludert yop chagi  støttet mot vegg eller vinduskarm.

Fysioterapeuten var skikkelig imponert, og sa at dette var det beste treningsprogrammet for meg i min situasjon, ettersom det var bra for styrke, balanse, smidighet og hukommelse samtidig. Hun kjente lite til kampsport, men da jeg fortalte om Tae Kwon Do og viste noen flere øvelser, ble hun veldig positiv. Hun ga meg adgang til treningsrommet på naboavdelingen, og bad meg om å utføre treningsprogrammet minst en gang om dagen, gå så mye i trapper som jeg kunne, og gjennomføre tester med henne to ganger i uka.

Da jeg ble innlagt på Aker, så jeg fortsatt dobbelt i nesten hele synsfeltet, balansen min var så dårlig at jeg aldri våget å bære på mer enn en halv kopp te, og jeg ble så sliten av de daglige aktivitetene at jeg måtte sove tre ganger om dagen.

Gradvis forbedret alt seg, og etter to uker på Aker ble jeg sendt hjem, med avtaler om timer hos øyelege, synspedagog, ortoptist, nevrolog, ny CT, fastlegen min, sykemelding, fly- og kjøreforbud og beskjed om å trene og gå så mye jeg orket. 13 uker etter slaget hadde jeg min første time hos Sangrok igjen, og selv om jeg fortsatt ikke kan gjøre alt, er jeg fortsatt med så mye jeg kan.

Fastlegen og jeg ble enige om å trappe ned på sykemeldingen etter hvert, og mye av både samsyn og balanse har kommet tilbake, så nå er det bare folk som kjenner meg veldig godt som merker at jeg har hatt noe slag. På mine to TKD-treninger i uken har jeg fortsatt problemer med å stå på ett bein, så det trener jeg på hele tiden. Grandmaster Chang sier «always keep on continue», og det har jeg tenkt å fortsette med. Fortsatt merker jeg ukentlige forbedringer i balanse og styrke. Fokus på grunnteknikker har blitt enda viktigere for meg som det jeg føler gir mest forbedring fortest.

I dag, ti måneder etter slaget, jobber jeg 80 %, har litt temperaturforstyrrelser i høyre side av ansiktet, arm og skulder, har for dårlig følsomhet i høyre øye til at jeg våger bruke kontaktlinser hele dagen, og merker selv at balansen min er dårligere enn den var, særlig stående på venstre bein.

Men det går framover! Nettopp det at jeg allerede var i god form på grunn av TKD var nok en av grunnene til at jeg overlevde slaget, og øvelsene jeg har gjort senere, sammen med de vanlige timene, mest grunnteknikker og poomser, har vært viktige for å få meg frisk igjen.

Det er deilig å gradvis kunne trene flere og flere økter i uken igjen…

Jeg hadde ikke kunnet jobbe på Folkehelseinstituttet uten å oppgi en referanse:

Fysisk trening bedrer generell funksjon hos personer med hjerneslag

* Det finnes to typer hjerneslag, de som skyldes blodpropp (85 %) og de som skyldes at et lite blodkar sprekker og lager en hjerneblødning (15 %).  Den siste typen har høyest dødelighet.

 

2019-02-28T15:22:03+02:00