Gjesteblogg: Taekwondo filosofi og etikk

Taekwondo filosofi og etikk

Av Ørjan Nilsen

 

 Kwan Heon

«Alle Kwan har generelt den samme Heon, men de har forskjellige grunnelementer»

-Cho Woon Sup (Sitat fra «Taekwondo» side 12)

Kwan kan bli oversatt med skole og Heon kan oversettes med lære eller lærdom.

Taekwondo slik vi kjenner den i dag kom til oss gjennom flere forskjellige skoler (Kwan). Chang Hon Taekwondo (ofte kalt ITF Taekwon-Do) er en av disse stilartene som først ble undervist i en Kwan. Denne Kwan het «Oh Do Kwan», men denne ble ikke grunnlagt uten innflytelse fra andre skoler. Mange av de tidlige instruktørene i Oh Do Kwan hadde sin opprinnelige trening og instruksjon i kampkunst fra trening ved Chung Do Kwan. «Kukki Taekwondo» (ofte kjent som WTF Taekwondo) er et resultat av en sammenslåing på 1970-tallet av alle Taekwondo Kwan i Korea, inkludert Chung Do Kwan og Oh Do Kwan.

I denne artikkelen ønsker jeg å ta for meg noen av de forskjellige Kwan organisasjonene, se nærmere på deres Kwan Heon og deretter se om Grandmaster Cho hadde rett i åpningssitatet av artikkelen om at alle Kwan har stort sett den samme Heon selv om de har forskjellige måter å uttrykke det på. Jeg håper også at denne artikkelen vil gi leseren en større forståelse for Taekwondo filosofi, etikk og treningsmål generelt.

 Taekwondo`s retningslinjer og Studentenes Ed

Kanskje den mest utbredte og mest kjente taekwondo-filosofien og etiske retningslinjer er Choi Hong Hi sine «Taekwondo retningslinjer» og «studentenes ed». Mange Dojang rundt om i verden bruker disse som grunnsteinen i sin Kwan Heon og det er ikke uvanlig at mange Dojang som ikke har noe med ITF i dag bruker disse. Grunnen til deres popularitet er nok mangesidig, men jeg kan nevne at Choi Hong Hi var med å grunnlegge og drifte Korean Taekwondo Association, han var mannen bak navnet «Taekwondo» som han foreslo i 1955, han skrev noen av de tidligste lærebøkene om Koreansk kampkunst, og han var den første til å skrive en bok med tittelen «Taekwondo» (i 1959). I tillegg til dette skrev han den første boken på engelsk om Taekwondo i 1965, samt en lærebok med noenlunde samme innholdet på koreansk beregnet på det koreanske forsvaret i 1966. At han skrev om Taekwondo på en tid da det fantes lite litteratur om emnet, samt at alle menn måtte tjenestegjøre i militæret og i militæret ble det undervist i Choi sin Taekwondo gjorde nok at han fikk en god del innflytelse på Koreansk kampkunst generelt til han flyttet fra Korea på slutten av 60 tallet. En annen «vanlig» årsak er at en Dojang kan ha vært organisert under ITF i sine tidlige år, og i ettertid blitt organisert under WTF og Kukkiwon, men holdt på sin opprinnelige Kwan Heon.

Den tidligste referansen jeg finner til Choi Hong Hi sine retningslinjer er boken hans fra 1965 på side 6 hvor han skriver:

«Taekwondo aims to achieve:

Hvis du kan retningslinjene som er brukt i ITF i dag vil du se med en gang at disse er litt annerledes, og det er 4 av dem i 1965, mens i dag bruker man 5. Studentenes ed finnes ikke i denne boken fra 1965, men både eden og retningslinjene som brukes i dag er dokumentert i hans neste engelske bok fra 1972. Jeg har ikke denne boken selv så jeg bruker 15 volume Taekwon-Do Encyclopedia fra 1986 som kilde. I innledningskapittelet til hvert bind gjentar Choi Hong Hi teksten om retningslinjene for å understreke viktigheten av dem:

«Taekwondo aims to achieve:

Jeg liker de retningslinjene han har satt opp svært mye. Det kan være på grunn av at i Bergen Vest Taekwondo Dojang som jeg tilhører har vi tradisjon for å bruke disse og eden ettersom det er dette grunnleggeren av Dojang lærte. På 5 kjappe punkter legger Choi ut målene ved Taekwondotrening, og fundamentet for å forstå Taekwondo-filosofi slik han så det.

Studentenes ed slik vi kjenner den i dag er dokumentert i boken hans fra 1972, men kilden jeg brukte for artikkelen er som sagt før, men nå side 170:

  1. I shall observe the tenets of Taekwondo.

  2. I shall respect instructors and seniors.

  3. I shall never misuse Taekwondo.

  4. I shall be a champion of freedom and justice.

  5. I shall help to build a more peaceful world.

I et intervju på 90-tallet sa Choi at mesteparten av filosofien til hans Taekwondo kan bli oppsummert i de to siste setningene i eden over. Jeg skal kjempe for frihet og rettferdighet, og jeg skal hjelpe til å bygge en fredeligere verden.

 Ser vi på retningslinjene og eden under ett, blir det gjort ganske klart hva verdiene og målene Choi Hong Hi ønsket at Taekwondotrening skulle gi studentene, og senere i artikkelen vil vi se at disse verdiene går igjen som en rød tråd. Kort sagt ser det ut til at Choi ønsket å lære opp respektfulle, høflige, ærlige personer som vil dedikere seg til å være en ressurs for samfunnet og gjøre samfunnet sitt til et bedre sted. Eden inneholder også en retningslinje mot å misbruke Taekwondo, og dette er også en svært viktig funksjon for enhver kampkunst filosofi.

 Mu Duk Kwan sin 10 punkts doktrine

Jeg oversatte deler av Hwang Kee sin bok fra 1958 (Tang Su Do lærebok) for en tid tilbake. En av tingene jeg oversatte (med rettledning av Jon Lennart Løbak) var Mu Duk Kwan sine ti regler. Jeg har siden kommet i kontakt med noen Su Bahk Do elever i USA som fortalte meg at disse reglene blir fremdeles lært bort i deres organisasjon den dag i dag. De 10 punktene under er hentet fra Hwang Kee sin bok fra 1958 side 24:

1: Be loyal to the country

1: Filiel piety/ obidience to ones parents

1: Love between husband and wife (Maritial love)

1: Be cooperative between siblings

1: Be respectfull of elders

1: Faithfullness/ gratitude to the teacher

1: Faith between friends

1: Judicious killing

1: Do not withdraw when going into battle

1: Be a man of action

 I reglene over kan man ser at det å hjelpe samfunnet, lojalitet, respekt og korrekt væremåte (høflighet) er sterkt representerte verdier. Ukuelig ånd, eller indomitable spirit er også representert med «Never retreat when going into battle». Også her finnes det en regel mot det å missbruke det man har lært med ordene: «judicious killing». Reglene over bruker andre ord og vendinger for å uttrykke Hwang Kee sin mening med Taekwondo, men de bygger på mye av de samme verdiene begge to. Når man leser mellom linjene og sammenligner Choi sine retningslinjer og ed mot Hwang sine 10 punkter så ser man at egentlig har de mer til felles enn forskjeller. Leserene av artikkelen lurer kanskje på hvorfor jeg har listet opp Hwang sine regler med tallet 1 foran hver enkelt regel. Dette er ikke en feil fra min side, men det er fremstilt slik Hwang gjør det i sin tekst. Det er heller ikke en feil av Hwang, for det å skrive opp sin doktrine med tallet 1 foran hvert enkelt punkt var noe man gjerne gjorde i Okinawa og Japan før de store organisasjonene tok over og standardiserte alt. Det var mer eller mindre vanlig at hver enkelt Dojang hadde sin egen form for Kwan Heon uttrykt med tallet 1 foran hvert punkt for å symbolisere at alle punktene var akkurat like viktig. Selv om dette var mer eller mindre vanlig i Okinawa og Japan (kanskje også i Kina) så har jeg kun sett dette fenomenet hos Hwang Kee, så hvor utbredt dette var i Korea det vet jeg ikke. At de forskjellige Dojang hadde forskjellig ed derimot var helt vanlig og fremdeles er det mange som begynner treningen med å sitere sin dojang sin kwan heon i kor i Korea.

Måten vi ter og oppfører oss i en tradisjonell dojang i dag er designet ikke bare for sikkerhet, og for å være «streng», men heller for å sørge for at mange av de tradisjonelle verdiene blir tatt opp av elevene på en mer eller mindre naturlig måte. Tradisjonelt sett var det regler for alt man gjorde i en Dojang, alt fra hvordan du hilser flagget på veggen, hvordan du bukker til instruktøren og seniorelever, hvordan du bukker i knestående dersom instruktøren sitter, hvordan du selv sitter når du får beskjed om å sitte, hvordan du snakker med instruktøren eller en høyere gradert enn deg selv, hvordan og hvor du sitter under sermonier, hvordan du setter deg inn i en bil, hvem som går først ut av en bil, hvordan snakke i telefon osv var nøye regulert. Igjen må jeg si at dette var ikke for å være streng eller vanskelig, men når alt dette ble en naturlig del av livet ditt hadde instruktøren på mange måter allerede lykkes med å forme eleven i de tradisjonelle verdiene Kwan Heon prøver å oppnå.

På side 25 fortsetter Hwang fra sine 10 punkter med å skrive om 5 viktige punkter for å utvikle en sterk ånd, samt 11 viktige punkter å passe på:

5 important factors of cultivating a strong spirit

  1. Keep in contact with mother nature
  2. The environment/surroundings
  3. Experience
  4. Consience
  5. Refinement

Important Points

  1. A deep appreciation/love of nature

  2. Kiab (Kihap)

  3. Etiquette, curtesy, manners

  4. Modesty/Humility mind/spirit/heart

  5. Grateful mind/spirit/heart

  6. sacrifice mind/spirit/heart

  7. Cultivation of courage

  8. Fidelity

  9. Appear gentle from the outside but be strong within

  10. Patient mind

  11. Read a lot / Study hard

Som du ser her blir de tradisjonelle verdiene virkelig utrykket her, men man kan nok oppsummere dem i en kortere liste dersom man ønsker det. Til felles med det vi har sett på tidligere er viktigheten av korrekt oppførsel, høflighet, ydmykhet, utholdenhet med mere. Den Kwan Heon som uttrykkes av Choi og Hwang ser forskjellig ut ved første øyekast, men likhetene er mye større enn forskjellene. Ved å sammenligne begge skolene er det lettere å se verdiene og målene til Taekwondo generelt.

 Ji Do Kwan Filosofi

 Ji Do Kwan ble grunnlagt i 1953 (eller gjenåpent og omdøpt i 1953 avhengig av hvordan du ønsker å se på det) av Yoon Kwae Byung og Lee Chong Woo. Jeg vet ikke noe særlig om Yoon mu Kwan (som var «roten» til Ji Do Kwan), og det er dessverre skrevet heller lite om Ji Do Kwan teori. Det vi sitter igjen med er noen Koreanske artikler, enkelte korte tekster fra mastere som var trent i Ji Do Kwan og en brosjyre til et av Ji Do Kwan sine jubileum, samlet og skrevet av Master Al Cole. Det som kommer under vedrørende Ji Do Kwan kommer i stor grad av en koreansk artikkel som Jon Lennart Løbak sendte meg, og resten er lånt fra Master Cho sin bok fra 90-tallet. Master Cho skriver i «Taekwondo 1» side 12:

«Taekwondo er en livsstil og har en egen filosofi som utøverne vil ha nytte av om de klarer å tilegne seg denne. Dette betyr ikke at en skal leve et asketliv, men lære selvdisiplin, høflighet og gode manerer.»

 Han fortsetter med:

«Man skal ikke bare følge Kwan Heon for å tilfredsstille instruktøren. Instruksjonene skal følges fra ditt eget hjerte. Tar du ikke dette alvorlig, da tar du ikke deg selv eller sporten alvorlig. Det er akkurat dette som er med å gjøre Taekwondo til noe mer enn akkurat «bare» en sport.»

 Ji Do Kwan hadde mange retninslinjer, men en av grunnprinsippene i Ji Do Kwan sin Kwan Heon kan oppsummeres slik:

1: Jeg forsvarer meg selv, derfor vil jeg beskytte min familie og derfor forsvarer jeg mine venner.

2: Jeg forsvarer min Kwan, derfor skal jeg også forsvare min skole, og derfor vil jeg også forsvare alle andre offentlige institusjoner (fedrelandet).

3: Jeg forsvarer min venn, derfor vil jeg også beskytte alle andre mennesker, og derfor vil jeg beskytte hele verden.

Det vi ser her er at Ji Do Kwan identifiserer de små eller makro nivåene du ønsker å forsvare. De tingene/personene du ikke ville nøle med å beskytte, og tar oss med i en logisk progresjon til et stadig høyere nivå til vi ser «det store bildet». I første setningen går vi fra «Meg selv» til «Min Familie» til «Mine venner». Den andre går fra «Min Kwan», til «Min skole» til «alle offentlige institusjoner». Den tredje går fra «Min venn» til «alle mennesker» til «hele verden». Dette betyr at formålet med å trene kampkunst i Ji Do Kwan sine øyne var/er å utvikle en kampkunst som er kun for selvforsvar og til å beskytte freden. Denne Kwan Heon er kanskje ikke lik i utforming som dem vi har sett før, men mye av det samme går igjen også her.

En annen ting Ji Do Kwan og andre Kwan la stor vekt på var at Kwan Heon ikke bare var for når du er i Dojang og trener, men for livet generelt. Master Cho gir oss en annen av Ji Do Kwan sine læresetninger på side 13:

 «Du er sterk, derfor kan du hjelpe andre mennesker som trenger din styrke».

 Dette forklarer han kan sammenlignes og tolkes til livet generelt slik:

 «Du er rik, dermed kan du hjelpe andre fattige som ikke har din rikdom».

Master Cho forteller oss i boken sin at Ji Do Kwan logoen inneholder en Buddhistisk blomst siden nestekjærlighet står så sentralt i Ji Do Kwan sin Kwan Heon. Det som ofte kommer opp når man søker frem Ji Do Kwan filosofi er:

«For meg

for min kwan

for fedrelandet»

 eventuelt slik det står i Al Cole sin brosjyre:

«Taekwondo for meg

Taekwondo for Ji Do Kwan

Taekwondo for mitt land».

 KTA regler for oppførsel

 I Tradisjonell Taekwondo Union trener flesteparten Taekwondo som en kampkunst uten noen videre interesse i sportsbiten av Taekwondo. I utlander derimot er Kukki Taekwondo (de som følger Kukkiwon) ofte kalt WTF Taekwondo mye mer kjent for sin sportside enn som en kampkunst. For disse er det kanskje overraskende å få vite at både ITF, WTF og Kukkiwon alle kommer fra en og samme organisasjon opprinnelig og det er KTA eller Korean Taekwondo Association. Denne organisasjonen er alt annet enn død og drives den dag i dag hvor den organiserer Taekwondo både som sport og kampkunst i Sør Korea. WTF er en organisasjon som tar seg av all internasjonal sportskonkurranse i Taekwondo, Kukkiwon står for videreutvikling av kampkunstbiten, samt instruktørutdanning og KTA blir omtrent som sør koreas svar på norges kampsportforbund (dersom NKF hadde bare tatt for seg taekwondo). KTA samlet mange mastere i Taekwondo og lagde mange regler for oppførsel. Master Cho inkluderer mange av dem i sin bok fra 90-tallet, men den letteste måten å få et komplett innblikk i dem i dag er å skaffe seg boken «Taekwondo Textbook» skrevet av Kim Jeong Rok i 1986 volume 1. Denne dedikerer mer enn 30 sider om emnet. På side 67 i boken skriver Kim:

 «The most valuable assets in Taekwondo are the rules of etiquette; the rules which gauge a practicer`s behavior, and the attitude deep within his heart. The practicers of taekwondo should live up to the high standards expected.» (Uthevingen er gjort av meg).

Igjen ser vi vektleggingen på høflighet og etikette. Siden boken til Kim bruker over 30 sider på dette så sier det seg selv at jeg ikke kan gå i detalj i denne artikkelen, men den tar for seg alt som er nevnt tidligere om oppførsel i Dojang til bordmanerer, telefonbruk, hvordan te seg med høyere graderte til stede osv. I tillegg til dette går han inn i detalj på oppførsel i dojang under og etter trening. Som sagt finnes det viktigste av dette matrialet allerede på norsk i Master Cho sin «gamle bok nr 1» og mange har fremdeles eksemplarer som det går an å kjøpe av denne. Det står såpass mye i den som ikke står noen andre steder og som man må lete i flerfoldige utenlandske bøker for å finne at jeg vil oppfordre alle til å skaffe seg et eksemplar mens de fremdeles finnes der ute.

Selv om jeg ikke kan få plass til alt er det to ting jeg ønsker å ta med fra boken til Kim (som Master Cho også har i sin gamle bok) og det er studentenes ed og holdningen til studentene:

 KTA student oath

Kim skriver på side 86:

«Each Taekwondo practice hall has an oath for the student to memorize. The oath may change slightly from place to place. The following is an example of an oath;

 1: I realize what the spirit of taekwondo represents, and I will obey the instructions of the teachers placed above me.

 2: I will demonstrate the spirit of taekwondo within my daily life and will have a strong sence of justice.

 3: I will, to the best of my ability, try to develop my mind and body and will keep faith in my fellow students.

 4: I will obey my parents, volunteer dedicated service to my country, and will strive to be a productive member of society.»

Verdier som høflighet, være et produktivt og positivt medlem av samfunnet, tjene fedrelandet, rettferdighetssans og ikke minst det å IKKE misbruke Taekwondo er alle utrykt her. Boken viser også at det så sent som i 1986 var det fremdeles mer eller mindre vanlig at hver Dojang hadde hver sin ed som studentene memorerte. Jeg husker fra en uke jeg tilbrakte i Gwangju at Dojangen jeg trente i siterte en ed før og etter hver trening. Dessverre skrek de den så høyt og fort at jeg ikke klarte å få med meg akkurat hva de sa, så det å sitere en ed under trening er fremdeles praktisert i Sør-Kora.

 KTA Studentenes holdninger

Kim fortsetter på side 86-87 med en liste på 11 punkt vedrørende studentenes holdninger. Han skriver:

«The student`s attitude is a very important aspect of his training. Following are the guidelines that each student is required to practice and continuously improve upon:

1: The student must strive for a complete understanding of all aspects of Taekwondo.

 2: The student should always have a sincere outlook of Taekwondo. If there is a misunderstanding, the student shall not argue with the instructors or teachers, nor shall the student turn against the principles of Taekwondo.

 3: The students will dedicate themselves to the popularization of taekwondo.

 4: The students will establish longrange goals for themselves, and be able to teach taekwondo to others.

 5: The students will demonstrate maturity, and be a good example of a true martial artist, and develop a good sense of sportsmanship.

 6: In order to develop a strong competitive attitude, the instructors will set the example to follow.

7: Regardless of the circumstances, the student will not disobey the instructor and problems will be handled in a controlled manner.

 8: The students will neither be haughty nor complacent, and under no cicumstances will a student use the taekwondo techniques against others without good reason.

 9: The student will not lose faith in their practice hall, their teachers or other students.

 10: Regardless of cicumstances, the students will follow the rules of etiquette and be an example for others to follow at home, school, or in any other social function.

 11: The students will have the goal of being «Warriors of Wisdom» and will demonstrate courage, and control of their minds and bodies.

Konklusjon:

Det er lett å trekke ut fellesnevnere i Taekwondo filosofi og etikk når man begynner å se nærmere på flere skolers Kwan Heon under ett. Man blir ganske fort klar over at noen få viktige kjerneverdier ligger som en grunnstein for alle Kwan Heon selv om mange skoler velger å uttrykke sin filosofi på sin unike måte. Master Cho hadde helt rett da han skrev at alle Kwan hadde generelt sett den samme Heon, og jeg tror nok at han var klar over de andre Kwan sine læresetninger siden han kunne skrive akkurat dette. Vi har tatt for oss Chang Hon Taekwon-Do (ITF), Mu Duk Kwan, Ji Do Kwan og KTA sine Kwan Heon og vi kan nå si at målet med taekwondo-trening ikke bare er å bygge en fysisk sterk person, men heller å bygge en person som er sterk både mentalt (indre styrke) og fysisk (ytre styrke). Vi kan også si at Taekwondo prøver å lære oss når vi kan bruke det vi har lært, og når vi ikke kan bruke det. Taekwondo-trening gir ikke bare en person styrke, men sikter heller til å bygge sterke mennesker som bruker styrken sin til noe godt, for at taekwondoin (taekwondo person) skal ikke bare være sterk alene, han skal være en positiv ressurs for de rundt ham, og han skal bidra til å gjøre samfunnet sitt enda bedre. Målene til Taekwondo er kanskje svært høye og noen vil kanskje mene at de ikke er mulig å nå, men som taekwondo elever har vi i alle fall klare mål å strekke oss etter.

 

Kilder: Encyclopedia of Taekwon-Do 1986 Volume 2, Choi Hong Hi sin bok fra 1965 book, Cho Woon Sup sine bøker; «Taekwondo 1& 2» fra 90-tallet, Hwang Kee sin Tang Su Do lærebok fra 1958 og Kim Jeong Rok sin Taekwondo Textbook fra 1986.

 

Tagged