Flip it Around – Fake News

Hvilken rekkefølge vi erverver oss kunnskap spiller inn på hvordan vi oppfatter sannheten og tolker det vi studerer. Det er klart for alle at man må lære alfabetet før vi kan sette sammen ord, vi må ha et ordforråd før vi kan lage setninger, som vi igjen kan bruke til å uttrykke oss skriftlig. Forståelse er som byggeklosser, man må legge klossene riktig slik at man får en stødig konstruksjon. Jeg tror dette er en påstand som alle vil si seg enig i.

Når vi lærer ut de tradisjonelle stilartene i kampsport som Taekwondo og Karate er jeg ikke sikker på at kunnskapen blir lært ut i den beste pedagogiske rekkefølgen. I andre akademiske fag vil det ikke være mulig, da man vil sitte igjen med kun forvirring. Så hvordan kan jeg påstå at denne bakvendte måten å undervise kampsportene på har blitt en norm?

Ved undervisning av nybegynnere starter vi ofte med innlæring av basic slag, blokkeringer og spark. So far so good. Kanskje snarlig skal man lære mønster/poomsae/kata. Man lærer første poomsae, hvor man benytter de basis teknikkene man har lært. Her er det jeg mener det går feil. Man starter ut med lave blokkeringer, slag og spark, men har man blitt forklart hva og hvorfor? I disse tider har det blitt innført et nytt begrep: Fake News. I nesten alle mine bøker om Taekwondo, så står det at lav blokkering er mot et spark, at midtblokkering er mot slag og høy blokkering er mot et «Jim Carrey-angrep»/økseslag. Det står jo i bøkene, og en instruktør med høye grader må jo vite hva de snakker om. Samt er det ikke bra å stille kritiske spørsmål. Vi bukker og aksepterer, og dersom vi ikke får teknikkene til å fungere for oss, så er det sikkert bare mangel på trening som spiller inn. Det er her jeg mener det går helt feil. For det første, så vil man aldri kunne benytte en teknikk som krever så mye finmotorikk og timing, når adrenalinet spruter i kroppen vår.

Lav blokkering i mønster, blir vi fortalt er forsvar mot lavt spark. I mønsteret snur vi kroppen mot angrepet og blottlegger skrittet, i tillegg går vi i mot angrepet, for så å blokkere et ben med underarmen. Hvor ble det av kritisk tenking og ren logikk. Dette er i beste fall smertefull sterilisering, verste fall idioti. Lav blokkering, areamakgi, gedanbarrai, har ALDRI vært tiltenk forsvar mot spark, men er en frigjøring…….mener jeg. Dette er bare et eksempel av mange. Jeg skal ikke påstå at alle underviser på denne måten, men av det jeg har erfart, så har det blitt mest vanlig. Jeg er like skyldig her selv. Det tok meg mange år før jeg stilte spørsmål til de «sannheter» jeg hadde blitt servert.

Det er her Fake News kommer inn. Vi reklamerer for at vi undervise selvforsvar, men i realiteten lærer vi bort noe som ikke vil fungere, og vi gir falsk trygghet.

I disse dager er både Taekwondo og Karate på det olympiske programmet, og i de klubber og skoler som satser på konkurranse blir treningen spisset i forhold til reglement. Jeg mener det er viktig å være klar over at grunnlaget for alle kampsportene var å lære selvforsvar. Det var til tider situasjoner hvor det ikke var rom for trening som ineffektiv. Etter å ha fordypet meg i gamle tekster fra Okinawa finner jeg at applikasjoner og effektivitet i forhold til taktisk forsvar var essensielt. Så skjedde det endringer i måten å undervise da Karate ble eksportert til fastlands Japan. Karate skulle ut til massene, og ble mer strømlinjeformet. Det var denne strømlinjeformete Karate som senere ble eksportert til Korea, og senere fikk navnet Taekwondo. Treningen i Korea differensierte fra trening i Japan. Korea hadde akkurat vært okkupert i mange år, og hadde et behov for et sterkt militær. Derfor ble Taekwondo tidlig introdusert for militæret, og trent som en militær våpenløs gren. Problemet er bare at den Karate som hadde blitt introdusert fra Japan, var «skole-Karate», og mange av de opprinnelige taktiske applikasjonene, hadde blitt introdusert med andre feilaktige/ubrukelige forklaringer, Fake News.

Til nå kan det høres ut som om jeg svartmaler all «tradisjonell»-trening. Ja, dersom vi som instruktører, som forvalter disse kampsportene ikke våkner opp, så tror jeg ikke de har livets rett. Men, om vi tar en kikk tilbake, og ser på opprinnelsen, kan vi finne at i våre kampsporter ligger det lag på lag med informasjon, som er like aktuell i dag. Vet vi hva vi ser etter, er det fantastiske verktøy for å forstå og utøve selvforsvar. Man skal heller ikke svartmale konkurransedelen, da mange har glede av å kunne måle kunnskap og ferdighet mot motstandere på konkurransearenaen, og med det kunne henge en medalje rundt halsen. Nettopp dette mangfoldet i kampsportene er det som er styrken vår, og skiller det ut fra mange andre aktiviteter. Jeg mener derfor at som instruktør så har vi en plikt til å forstå dybden og stille kritiske spørsmål. For å forstå fremtiden, er det viktig å kjenne til historien.

Tilbake til overskriften: Flip it Around. En vanlig måte å møte nybegynnere på er som jeg skrev innledningsvis å lære de basis slag, blokkering og spark, deretter begynne på poomsae/mønster. Slik jeg har forstått at mye av innlæringen ble gjort i gamle Okinawa var at man først lærte applikasjoner, m.a.o. betydningen og bruksområdet for hver teknikk. Når forståelsen for bevegelsen var på plass, ble det satt sammen til mønstre, som et verktøy for å huske repertoaret av teknikker. Dette er på mange måter motsatt av hvordan det blir undervist i dag. For meg fremstår den «gamle» måten å trene dette inn på som mer pedagogisk. Jeg tror at dersom vi snur på det og går tilbake og lærer bort hvorfor først, kan få elever som vil øke sin forståelse for poomsae, samt se de taktiske selvforsvarsteknikkene som ligger «gjemt». For meg fremstår dette som en mer ærlig måte å presentere våre kampsporter på. Mulig jeg tar feil, men det er verdt å prøve.

Her er en video jeg har laget om akkurat dette temaet:

2018-10-12T13:39:11+00:00