FeaturedVelkommen!

Velkommen til Sangrok sine nye hjemmesider!

Jeg håper disse web-sidene vil gi deg nyheter og informasjon om kampsport.

Jeg ønsker at Sangrok er stedet hvor tradisjon og utvikling går hånd i hånd.

Sangrok er koreansk, og betyr evig grønt. Dette er et symbol på noe som er i positiv utvikling og stadig gror. Dette på mange måter slik enhver aktivitet som skal overleve tidens tann må rette seg etter. Det eneste sikre her i verden er at alt er i endring. Suksess er hvordan man møter endring. Kampsport er hele tiden i endring, og vi er alle delaktig i hvilken vei denne endringen skal gå.

Innholdet på disse hjemmesidene vil være en miks av nyheter og redaksjonelt stoff – alt fra det siste innen trening til historiske artikler og vurderinger. Vi ønsker ikke at dette skal være stilartsavhengig, da alle stilarter har noe å lære av hverandre, og selv om diskusjonen rundt hva som er best er interessant, så er det vel strengt tatt bare forskjellige veier til samme mål.

Jeg håper at disse hjemmesidene er en kilde til inspirasjon og treningsglede!

Henrik S. Hunstad
Master Instructor
Taekwondo: 8.Dan Jidokwan, 7.Dan Kukkiwon
Hapkido: 6.Dan Hapkiwon
Haedongkumdo: 2.Dan Korea Haedongkumdo

PS: Har du artikler du ønsker publisert? Vi ønsker oss bidragsytere. Ta kontakt, så kanskje ditt navn vil stå som forfatter på noe av vårt innhold.

Godt nytt år!

 

Tiden flyr, og vi er allerede godt i gang med det nye året. Det er spennende tider for Sangrok. Vi har valgt å trekke oss ut av Mudo-kjeden. Dette da vi ønsker å gjøre ting på vår måte, og har sett at våre konsepter ikke lenger er samstemt. Mudo vil fortsatt levere tjenesten med elevinnbetaling og forsikring til Sangrok.

Vi samarbeider med flere klubber og ønsker å være et sted for alle kampsportinteresserte uavhengig av tilhørighet. Vi har lenge vært gode på å arrangere workshop og seminarer, og det skal vi både fortsette med og bli enda bedre på.

Åpent hus
Kjenner du noen som vil begynne å trene hos oss?
Lørdag 21. januar klokken 14.00, inviterer vi til åpent hus. Her vil vi presentere alle våre tilbud: Taekwondo, Wushu, Hapkido, Taiji og Kickboxing. Ta med slekt og venner til en hyggelig dag hos oss.

Fundamental Taekwondo
Dagen etter, søndag 22. januar fra kl.12.00 til 16.00 arranger vi en Taekwondo-workshop. Der vil jeg dele min iver etter dypdykk i kampkunstens teknikker og historie med alle som er interessert. Dette er en workshop for alle fra nybegynner til videregående.

Vinter Camp
Skal de minste være hjemme i vinterferien?
Vi lager en Vinter Camp fra 22. til 24. februar. Denne campen er for Wushu og Taekwondo-elever mellom 6 og 15 år. Vi starter klokken 09.00 og holder på til 15.00, med treninger og sosiale aktiviteter. En flott mulighet til både å gjøre noe aktivt i en byferie og til å få inspirasjon og lære mer.

Sommer Camp
Selv om det ikke føles slik, så kommer sommeren før vi aner det.
Helgen 16. til 18. juni arrangerer vi vår sommerleir. Her vil vi få med våre beste instruktører i Taekwondo, Hapkido, Wushu, Taiji og kickboxing. Det vil bli arrangert nivåtester i Wushu, sortbelte graderinger i Taekwondo og Hapkido. Følg med på Facebook for mer informasjon i tiden som kommer.

Dette er bare noen av de spennende arrangementer som kommer.
Vi skal også delta på konkurranser, og det kommer garantert flere interessante seminarer og workshops.

Vi gleder oss til tider i utvikling og læring!

Beste hilsner,
Henrik S. Hunstad
International Master Instructor
Sangrok Norge

PS: Husk å følg oss på Facebook, og på den måten være oppdatert de siste Sangrok-nyhetene!

Bodiharma og Zen

De fleste som har trent kampkunst noen år har hørt om den mytiske munken Bodhiharma. På japansk kalles han Daruma og på koreansk Dalma.

Historien forteller om denne munken som gikk fra India til Kina og bragte med seg Zen-Buddhismen. (Zen på japansk, C’han på kinesisk og Sun på koreansk. Jeg har valgt å bruke ordet Zen videre, da det er mest kjent for de fleste). Det er usikkert om han faktisk kom fra India, det er også teorier på at hans opphav var Persisk. Noen historier forteller at han var tredje sønn av en indisk konge. Det er laget mange bilder i kinesisk, japansk og koreansk kunst av han. Han blir da gjengitt om en skjeggete, streng og storøyd munk.

Det er usikkert når han nøyaktig levde men man kan finne historier om han mellom 500 til 400 f-kr. Ifølge kinesiske legender innførte han fysisk trening som en del av den daglige praksis for munkene i Shaolin-klosteret, som i ettertid har blitt populært kalt Shaolin Kung Fu.

Det er mange myter og historier om denne munken. En historie som beskriver hvorfor han alltid blir avbildet med store runde øyne, er historien om hans 9 år lange meditasjon foran en hulevegg. Det sies at han ikke fikk innpass i Shaolin-tempelet, og satt seg derfor til å meditere. I følge sagnet skal han ha sovnet under meditasjon etter 7 år. Han ble da så irritert på seg, selv, så han skar av seg øyelokkene. Der hvor øyelokkene hans falt til jorden skal det ha vokst opp teplanter. Deretter skal te ha blitt et «kosttilskudd» for munker, for å virke oppkvikkende. En annen historie forteller at han satt så lenge i meditasjon at han ben visnet, og derfor kan vi se en rekke dukker av han uten ben.

Det er umulig å vite helt hvordan hans liv var da det har blitt tillagt han en rekke egenskaper og historier, men at han hadde en stor innflytelse på Buddhismen i Kina, Japan og Korea er sikkert. I mange kampkunstskoler kan vi finne bilder av han på veggen. Hos min læremester i Korea henger det et gammelt bildet malt med blekk på rispapir over inngangen til kontoret.

Han blir ofte omtalt som kampkunstens far, og dette med både rette og urett. Å tro at det ikke fantes noe organisert kamptrening før han er feil. Mennesker har praktisert kampformer i all tid, og man kan regne med at militæret og keisernes livvakter var godt trent for både forsvar og angrep. Det som var nytt, var kamptrening med et Zen-Buddhistisk verdigrunnlag i bunn. Denne kombinasjonen appellerte til de asiatiske kulturene, og var også en av flere årsaker til spredningen av Buddhismen.

Ifølge en rekke fortellinger, reiste Bodhiharma også til Palembang, Indonesia. Gjennom Sumatra, Java, Bali og Malaysia. På disse reisene skal han ha undervist Mahayana Buddhisme og kampkunst. Det sies at denne læren også påvirket Silat, som er en kampkunst fra Indonesia og Malaysia. Bodhiharma var ikke den eneste munken som reiste rundt i Asia, og kampkunsttradisjonen var allerede en del av Zen-Buddhismens praksis, og på den måten spredte kampkunst bygget på et buddhistisk verdigrunnlag seg til stor deler av Asia.

Så hvorfor ble Zen-Buddhisme en så integrert del av kampkunst? Zen-læren er en del av Mahayana-retningen innen buddhismen. Denne læren fokuserer på selvkontroll, meditasjon, selvinnsikt, og med dette en klar forståelse av nuet. Misjonering er ikke en faktor som er essensiell, men fokuset på egenutvikling og foredling kommer først. Alt starter med oss selv, og eksempelets makt sees på som en sterkere formidling enn misjonering. Disse fokusområdene går hånd i hånd, og var verdier og praksis som ikke bare appellerte, men også mentalt gjorde krigere bedre rustet. Det er klart at i en tid med krig og hvor et liv var lite verdt, så kan moralske prinsipper komme i bakgrunnen. En lære hvor handlinger som vil være til gode for andre medmennesker virker skjerpende og kan være med på å opprettholde en viss menneskeverd og moral.

Vi finner mye Zen-inspirasjon i de vestlige land i dag, men det er ofte forenklet og populistisk pakket inn i mentaltrening og coaching, og et populært navn på dette er bla mindfulness. Da jeg hadde tempelopphold i Korea hadde jeg som så mange andre pløyd gjennom bøker om mentaltrening, selvhjelp og mindfulness. Det som ble klart for meg er at disse bøkene som fremsto som en ny lære bare var Zen-Buddhisme i ny språkdrakt. Dette er på ingen måte negativt, og jeg har selv gjort det samme gjennom mine foredrag og konseptet Zen-Moment. Jeg tror at vi trenger å verdsette mellommenneskelige verdier og fokusere litt innover i et samfunn som går i turbofart. Elementer fra Zen kan hjelpe oss med nettopp dette, en påminnelse om å stoppe opp og observere. Gjennom meditasjon og fysisk trening kan jeg finne indre ro, og med det takle det kappløpet hverdagene og livet er.

Så pust og tren. Om du ikke mediterer 7 år i strekk, som Bodhiharma, så legg inn noen minutter hver dag. Det gjør underverker.
Det eneste virkelige som eksisterer er her og nå. Gårsdagen er minner, og morgendagen er kun forhåpninger.

Jidokwan – visdommens vei

Flere har lagt merke til min referanse til Jidokwan, og for mange kan dette sikkert oppfattes som noe uforsåelig og eksotisk.

Under den japanske okkupasjonen av Korea var det flere koreanere som lærte Karate i Japan. Mange av disse kom tilbake til Korea og åpnet egne kampsportskoler. Disse skolene ble bla kalt kwans. Navnet Taekwondo var ikke funnet på, og man kunne se skolenavn som Jidokwan, Moodukkwan, Chungdokwan etc. For de som har lest seg litt opp på Taekwondo historie, så kjenner man til møtet i 1955 mellom lederene av de respektive kwanene, som førte til en viss enighet om et felles navn: Taekwondo. Dette førte omsider til et hovedsenter i Seoul, Kukkiwon. Selv om det ble et felles navn for promotering av de koreanske «karate-stilene», så døde ikke kwan-tilhørigheten ut.

Grunnlaget for det som skulle til slutt bli Jidokwan ble grunnlagt av Chun Sang Sup, som var en av de første koreanerne til å bringe karate til Korea.

Da han var sytten år gammel, flyttet Chun til Japan for å studere på college ved Takushoku University i Japan, hvor han begynte å trene Shotokan karate under Funakoshi Gichin Sensei, som var grunnleggeren av dette systemet, og en av de første til å bringe Karate til Japan fra Okinawa.

Da Chun returnerte til Korea, begynte han å undervise hva han hadde lært på en lokal Judo-skole. Judo var en av de få kampkunstene som den japanske okkupasjonsmakten tillot praktisert under den militære okkupasjonen av landet. Chun ble venn med, og samarbeidet tett med en annen koreansk mester som også hadde studert kampkunst fra Okinawa / Japan, Yoon Kwae Byung. Byung skal ha studert Ch’uan-fa (et annet ord for Kung-fu) i Mandsjuria og Shudokan karate under Kanken Toyama sensei mens han studerte i Japan. Chun Sang Sup forsvant under Koreakrigen, og etter Koreakrigen ble hans skole og lære døpt om til Jidokwan av hans elever. Jidokwan betyr: Visdommens vei sin skole.

I dag er det Kukkiwon som er verdens senter for Taekwondo. Kwanene eksisterer, men de fleste følger pensum og retningslinjer fra Kukkiwon, samt anerkjenner Kukkiwon som øverste myndighet for tildeling av dan-/sortbelte-grader.

Så hva er kwanene i dag? Hvilken betydning har de?

Jeg kan kun snakke for meg selv. For meg er det å være del av en kwan, en påminnelse om min linage, en referanse til historien og bakgrunnen. Min gode venn Roy Rolstad har gjort meg kjent med et meget godt ordtak fra Odysséen som Isac Newton gjorde kjent: «If I have seen further than others, it is by standing upon the shoulders of giants». Med dette ordtaket i tankene, føler jeg meg beæret og stolt av å være en del av denne linjen av pionerer og entreprenører. Min tilknytning til Jidokwan er selvfølgelig også en konsekvens av å være elev av min læremester, Grandmaster Chang Seong Dong, som er elev av Lee Chung Woo (1929-2015), som igjen var første generasjon Jidokwan og elev av Yoon Kwae Byung. Lee Chung Woo var en av de som var med på å skape de mønstrene vi går i dag (taegeuk poomsae). Han fungerte også over lenger tid som visepresident i Kukkiwon.

Tradisjonelt så er ikke tilknytning til en kwan noe man kan melde seg inn i, men en arv man får fra sin læremester. Jidokwan holder en årlig markering i mars/april. Jeg var så heldig å være med på en av disse i 2013. Den ble avholdt på et hotell i Itaewon i Seoul. Det var spesielt å delta her, hotellet var fullt av store mestere jeg kun hadde hørt om og som var helter og ikoner for meg. Jidokwan tildeler også egne Dan-serifikater, og det er ikke uvanlig å få tildelt en grad over det man har fra Kukkiwon. Da jeg var i Korea i november 2016 fikk jeg tildelt min 8. Dan fra Jidokwan av min mester, Grandmaster Chang Seong Dong. Å si at jeg var stolt er å underdrive mine følelser ved denne tiltedelingen. Som den taekwondo-nerden jeg er, så betyr det mye å få lov å være en del av denne historien og linagen.

Så bortsett fra flotte diplomer og historie, hva er Jidokwan i dag?

Jeg sammenligner den ofte med en losj eller en gentlemans club. Når man møter en Jidokwan-bror/søster så er det fortsatt en følelse av samhold og familie. For en rekke år siden gikk jeg gjennom en svært vanskelig tid, og min mester informerte om dette til Jidokwan-familien. Jeg har ikke tall på hvor mange mailer, telefoner og henvendelser jeg fikk fra hele verden i løpet av et døgn. Det var bla tilbud om å komme til Norge for egen regning, kun for å støtte. Når jeg går i dress eller blazer, ja det hender jeg ikke bare går i drakt, så bærer jeg alltid min Jidokwan-pins med stolthet.

De fleste har et behov om kunnskap om våre røtter og opphav. Jeg mener at man må vite hvor man kommer fra, for å kjenne seg selv. Første ledd er selvfølgelig mine foreldre. Vi er jo en konsekvens av arv og oppdragelse gitt av våre foreldre. Samt så har kampkunst blitt en så integrert del av mitt liv, og jeg elsker å dypdykke i historien for å søke etter hvorfor og hvordan, da gir det mening for meg å ha den tilknytningen jeg har til min mester og til Jidokwan.

Be a part of history, keep on kicking!

Mental readiness

A student said to his master: «You teach me fighting, but you talk about peace. How do you reconcile the two?» The master replies: «It is better to be a warrior in a garden than to be a gardener in a war.»

Vi finner mange slike ordtak på nettet. Noen er flotte, men glemt i det du sjekker ut en ny side, andre blir sittende fast. Dette ordtaket her er av den siste kategorien for meg. For meg så sier dette så mye mer enn bare det å være en fredselskende kriger. For hva betyr det å være denne krigeren? I strid må man være våken, man må være på, ha fokus, og ut av situasjonen kunne lese mulig scenario. Jeg husker da jeg skulle lære å kjøre bil. Sjåførlæreren min fokuserte på å kunne lese trafikkbildet, og se eventuelle kommende farer, slik at jeg på forhånd kunne anpasse fart, velge andre ruter eller kanskje til og med trykke gasspedalen i bånn. På engelsk har de et godt uttrykk som heter Mental Readiness. Jeg føler dette sier alt – tilstedeværelse.

Å ha Mental Readiness er for de fleste selvfølgelig at er en viktig faktor i en krisesituasjon, da det kan utgjøre forskjell mellom liv og død. Det man kanskje tenker mindre på er å inneha en Mental Readiness i kontakt med andre medmennesker, og ikke minst de vi har kjær. Jeg er helt en forferdelig lytter når noen snakker om ting som er utenfor mitt interessefelt, da flyter tankene ut og jeg er ikke tilstede, ikke spesielt høflig ovenfor den andre part. Vi som har barn kjenner til følelsen når barna våre skal fortelle noe, eller vil at vi skal leke med dem. Er de ikke flinke til å komme med dette når vi er mest opptatt av andre ting. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt meg i å lytte halvhjertet eller bare være fysisk deltagende i leken. Er det noen som værer at du mentalt borte, så er det barn. Vi er vel alle enige om viktigheten av å være tilstede for våre barn, la de føle seg viktige og bli lyttet til.

Igitur qui desiderat pacem, praeparet bellum skrev den romerske militær eksperten Publius Flavius Vegetius Renatus, dette betyr noe slikt som: Ønsker du fred, forbered deg på krig. Kanskje en mindre aggressiv tilnærming til dette utsagnet burde vært: Ønsker du fred, forbered deg på det uventede. Dette er også helt i takt med filosofen Hume som litt forenklet sa: Vi kan ikke regne med noe, da vi ikke vet eller har noen garanti for fremtiden.

Den gode nyheten er at Mental Readiness kan trenes opp. Mental Readiness betyr for meg å være tilstede i nuet, med det forvente det uventede. For dersom jeg forventer det uventede, så er fokuset på plass. Så ved å være krigeren i hagen er jeg ikke bare mer klar ved en krisesituasjon, men også mental tilstede i omgang med andre. Med det kan jeg være en bedre far, venn og lytter. Jeg tror til og med at jeg kan lære mer av mine omgivelser.

Så hvordan trener vi opp Mental Readiness? Som Kampkunstinstruktør er det nærliggende for meg å tenke trening. I skrivende stund har jeg akkurat kommet ut fra dusjen etter dagens treningsøkt. Jeg merker at sansende er skjerpet, tankene klarere etter å ha brukt kroppen. Det skjer noe med kjemien i kroppen, en velvære og et økt fokus. Dette er Mental Readiness. Der fant jeg enda en grunn for å trene, og dessverre ikke en for å slippe unna. Jeg anser meditasjon som trening, riktig nok en trening som går ut på å balansere mine energier. Se for deg sinnet som et glass med sjokolademelk, når jeg sitter ned og konsentrerer på pusten synker sjokoladen til bunn i glasset, og melken fremstår igjen hvit. Med dette bildet er det jeg sitter ned og rydder opp i grumset i tankene. Mystifiserer man denne praksisen, så synker aldri sjokoladen aldri til bunnen.

Så om vi enes om at fysisk trening øker Mental Readiness og at meditasjon gjør det samme, så ser vi forbindelse mellom kropp og sinn, og ikke minst viktigheten av en sunn balanse de i mellom.

Stay focused! God trening!

Work in progress

Da var vi i gang med et nytt år. For mange betyr det nyttårsforsetter, som snart sprekker, og med det mengder med dårlig samvittighet og skyldfølelser.

Vi har vel alle lagt planer for hvordan vi skal jobbe mer, strukturere oss bedre, gå ned i vekt, trene mer etc. Så går vi på med krum nakke, og det funker fint en stund, men ojda, der tok det slutt. Hva er det om skjer med oss når disse positive endringene vi har bestemt oss for blir til en uforløst idé, og ikke blir en varig endring og handling?

Jeg tror det er mange faktorer som spiller inn. For det første så er vi mennesker skapt for å være late. En bedre definisjon er at vi er skapt for å spare energi. Det var en tid da vi levde i naturen, og det var en del av vårt overlevelsesinstinkt å spare. Det er en grunn til at vi liker søt mat, det er energi. Dessverre så er overlagring av energi det som setter seg rundt magen, også kalt fett. Våre forfedre var ofte ikke plaget med overlagring, da muligheten ikke var der, så når man kom over matkilder som ga rask energi, ja da passet man på å innta det som var tilgjengelig. Og slik er vi fortsatt programmert. Søtt er deilig!

En annen ting er at trening er jo ikke deilig! Man må jo ha et snev av sadomasokistiske gener for å nyte blodsmak og blodtrykk i taket grunnet cardio og styrketrening. Ærlig talt det er jo ikke treningen som er deilig. Det som er deilig er dusjen etterpå og den gode samvittigheten som sprer seg i kroppen når vi kjenner og vet at vi har gjort noe bra for den svikefulle kroppen vår. Det er jo ikke deilig å stå å løfte på en vektstang, men du verden så godt det er for selvfølelsen  når resultatet av denne torturen gjør at t-skjorten strammer litt ekstra over biceps.

Fra spøk til alvor så tror jeg vi er for flinke til å sette oss for høye mål. Når vi opplever at disse målene er enten totalt urealistiske eller krever for mye, så blir vi demotivert. Det er mange gode ordtak rundt dette: «La veien være målet» etc. Mange jager fremover, og lever hele tiden i fremtiden. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet., skriver Stig Johansson. Er det ikke nettopp slik, at i morgen da blir alt bedre, om en måned da er jeg der jeg skal være. Allerede som barn begynner vi. Hvor ofte hører jeg ikke mine barn sier når jeg blir stor, da skal jeg… Er jeg noe bedre selv? Neida, jeg holder foredrag og skriver om å leve i nuet og finne sitt zen-moment. Men bare for noen timer siden tok jeg meg i å tenke: «Jeg gleder meg til i morgen, for da skal jeg…» Hvor ble det av å nyte dagen i dag?

Ikke misforstå meg, positive mål å strekke seg etter, og planlegging av måten å komme dit er både bra og nødvendig. Det jeg savner er det å stoppe opp litt oftere å være fornøyd her og nå. Før jul hadde jeg klart å gå ned en del kilo, 2 av disse har på mystisk vis kommet tilbake. Så hva tenkte jeg under treningsøkten min i dag, jo: «åh, nå er jeg nesten tilbake der jeg startet, og når jeg bare blir litt sterkere, slankere og mykere så blir livet bra.» Burde jeg ikke heller klappe meg selv på skulderen, og gi meg selv honnør for at jeg er i gang igjen? Jeg har skrevet litt om dette i to tidligere blogger: Noen ganger er godt nok, bra nok og Det starter og slutter med et bukk.

Hvor vil jeg så med dette? Jo, jeg tror man skal slutte å bebreide seg over alt man ikke får gjort, og heller være stolt av når vi faktisk fullfører det vi hadde planlagt. Nådde vi ikke de hårete målene vi satte oss? Ok, så gjorde vi ikke det, men vi kom hvert fall litt nærmere enn om vi ikke hadde forsøkt i det hele tatt. Livet består av hverdager, og vi er stadig i utvikling. Nyt veien og erfaringene den gir og aksepter at vi er: Work in progress.

Godt nytt år og god trening!

Velkommen til åpent hus!

 

Velkommen til åpent hus!

Lørdag 21. januar klokken 14.00, ønsker vi deg, dine venner og hele din familie velkommen til åpent hus!

Kom å bli kjent med våre treningstilbud og instruktører.

Bli med på en 15 minutters prøvetime innen:

  • Taekwondo
  • Hapkido
  • Wushu
  • Taiji
  • Kickboxing/Sanda

Sangrok holder til i Lilleakerveien 31, samme bygg som Kiwi, men med inngang på baksiden av bygget

Velkommen!

Beste hilsner,
Henrik S. Hunstad
International Master Instructor
Sangrok Norge


PS: Vi er allerede i gang med prøvetimer. Book din her; http://sangrokkwan.com/provetime/

Fundamental Taekwondo

 

Bli med på en workshop hvor jeg vil belyse og lære deg:

– Hvordan taekwondo er designet for å gi kraft gjennom naturlig bevegelse. La kroppen være bevegelsens motor.
– Få mer kraftfulle og eksplosive teknikker ved å bruke din energi ultimat.
– Hvordan forbedre dine taekwondo-mønstre/poomsae (Også de som går andre mønstersystem(hyong) vil få utbytte av dette..
– Forstå poomsaenes mening og applikasjoner. Vi belyser hvordan alle deler av taekwondo henger sammen.
– Driller som vil heve kvaliteten på dine spark.
– Historie og teori.

Workshopen passer for alle fra uavhengig av grad og alder.

Dato:  Søndag 22. januar
Tid:    Klokken 12.00 – 16.00
Sted:  Sangrok, Lilleakerveien 31
Pris:   450,-, betales ved oppmøte.

Påmelding skjer på senteret eller på Facebook.

Vel møtt,
Henrik S. Hunstad
Master Instructor
8.Dan Jidokwan, 7.Dan Kukkiwon

Vinter Camp 2017

Invitasjon til Vinter Camp!

Hei alle Wushu- og Taekwondo-elever i alderen 6 til 15 år!

Har du lyst til å bli med på noe skikkelig gøy i vinterferien?

Vi arrangerer Vinter Camp for barn som er glade i kampsport, som liker og trene og lære noe nytt.

Leiren vil bestå av både treninger og sosiale aktiviteter. Treningene blir både felles og stilartsspesifikke.

Dette er en flott mulighet til både å gjøre noe aktivt i en byferie og til å få inspirasjon og lære mer.

Ta med deg din egen matpakke til lunsj. Frukt og drikke får du av oss.

Håper du vil komme!

Dato:                   22. – 24. februar
Tid:                     klokken 9.00 – 15.00
Sted:                   Sangrok, Lilleakerveien 31
Pris:                    kr 1.500,-
Påmelding:          På senteret eller via Facebook
Påmeldingsfrist:  16.02.2017 23:00

Vel møtt!
Henrik S. Hunstad
Master Instructor
8.Dan Jidokwan, 7.Dan Kukkiwon

Opprinnelse – hvor starter ting?

 

Pizza er for mange symbolet på det italienske kjøkkenet. Jeg er i tvil om at en italiener hadde fått hjemlengsel av en bit av en Grandiosa. Rosemaling er en av våre nasjonale skatter, men visste du at denne kunstformen antageligvis ble tatt med av Vikingene etter raid i Middelhavet. Tapas er en av mine favorittmåltider fra Spania, men dette er jo sterkt inspirert av det nordafrikanske kjøkken. Jeg er veldig glad i amerikansk country-musikk, og noe mer amerikansk enn det finner man vel ikke? Men vent, dette er jo en konsekvens av folkemusikk fra europeiske immigranter. En gang var poteten en eksotisk ny grønnsak i Norge. Nå bruker vi ordet potittland, når vi skal beskrive noe som er inngrodd norsk.

Det har siden tidenes morgen vært folkevandringer, krig og kulturutvekslinger mellom land og kontinenter. Vi stammer alle fra urmennesket i Afrika og menneskene spredte seg utover verden, utviklet språk og særegenheter i tråd med geografi og klima.

I hele vår historie har mennesker vært i konflikt med hverandre, og behovet for å forsvare seg har alltid vært til stede. Diskusjonene om hvor og når kampkunstene oppstod, er mange, og meningene er delte. Det vi kan si med sikkerhet, er at til alle tider og i alle samfunn har mennesker på en eller annen måte funnet på strategier og teknikker for å nedkjempe sine fiender. og allerede hulemannen fant nok ut at dersom han trente en time lenger med klubben enn det naboen gjorde, kunne han greie å nedkjempe denne naboen.

Når vi tenker på de asiatiske kampkunstene fra Kina, Japan og Korea så er det gjerne de som har utviklet seg og oppstått samtidig som Buddhismen ble spred. Derfor nevnes ofte en munk som ble kalt Bodhiharma i Kina, Daruma i Japan og Dalma i Korea, som kampkunstens far. Han gikk fra India og endte opp i det berømte Shaolin-tempelet. Sagnene sier at han lærte munkene øvelser som hadde selvforsvarsapplikasjoner for å bedre munkenes helse. Derfor er en teori at forfaderen til de asiatiske kampkunstene kommer fra den Indiske kampkunsten Kalaripayattu. Vi vet at de fleste sivilisasjoner utviklet en eller annen form for kampkunst, og dette også i antikkens Hellas. Vi kan i historien lese om Alexander den store sin turne, hvor han tilbragte mye tid i India. Kan det da være at Kalaripayattu ble utviklet etter inspirasjon fra den greske kampkunsten Pankration? Slik kan vi bare fortsette å filosofere på hvordan de forskjellige kulturene som har møtt hverandre har tilført hverandre impulser og lærdom.

Ta min stilart som er Taekwondo. Taekwondo har uten tvil sitt utspring i Karate, som igjen kom fra øyen Okinawa, som igjen hadde stor kinesisk innflytelse. Vi vet at Mongolene raidet over store deler av Asia, og de hadde også sine kampkunster, som sikkert har påvirket og hatt innflytelse på de lokale kampkunstene. Det er vel dette som er evolusjon og utvikling. Nå mener ikke jeg at vi skal ta bort ett hver spor av kultur i våre kampkunster, det ville vært respektløst og kunnskapsløst, men vi kan kanskje utvikle oss mer og øke vår kilde til lærdom om vi ser litt videre og titter over til naboen på hvordan han gjør det. Med andre ord, kaste skylappene, slutte å tro at min stil er bedre enn din stil og heller lære av hverandre.

God trening!